mandag 19. februar 2018

Mine ønsker for 2018

 🍂 Utforske Yoga Enten det er yoga på yogasenter, i gymmen på skolen, på Arena eller bare hjemme i stuen, ønsker jeg å prøve meg på litt yoga i løpet av året. Jeg er ikke så veldig myk, heller det motsatte, og utenom litt mobilitet som oppvarming på trening er jeg ganske dårlig på å strekke ut/slappe av eller bare sette meg ned å puste litt. Det ønsker jeg å bli bedre på i år, og til nå har jeg trykket subscribe på diverse yogis på YouTube og Instagram, blitt maks inspirert av jentene i Treningspodden og faktisk prøvd meg litt på en av Yoga with Adriene sine videoer. Jeg "klarte" femten minutter på yogamatten min, som egentlig er en blå, slitt matte fra Biltema, før jeg ikke ville mer. Det er imidlertid en start, og jeg håper "yogakarrieren" min ikke ender med de femten minuttene.


🌻 Fullføre PT-utdannelsen min I januar begynte jeg en personlig trener-utdannelse ved Akademiet for Personlig Trening, med eksamener i juni. Jeg er i full gang med å lese og sette meg inn i pensum, og derfor er et av mine mål for året å fullføre denne utdannelsen. Det kommer uten tvil til å bli et tungt semester, det er mye å lese alene, og jeg tar det jo tross alt ved siden av mitt siste semester på videregående, men jeg tror jeg skal klare meg ganske greit. Jeg tar utdannelsen "sammen med" en annen personlig trener på Arena, og med hjelp og støtte fra resten av teamet, er jeg absolutt positiv til det.

🍂 Lese mer enn jeg gjorde i 2017 2017 var et nokså bra leseår, men jeg håper og tror at 2018 skal bli enda bedre. Jeg holder på med min sjette bok allerede nå, og er godt i gang med planen min om å lese 20 bøker i løpet av året. Dog er det nå det begynner å bli travelt på skolen, og selv om jeg elsker å lese, er det viktig for meg at det ikke hindrer skolearbeid.


Bildet tilhører Triflingthings på Tumblr [link]

🌻 Gå flere turer utendørs De siste to vårene har jeg gått 7-Nutsturen i Sandnes. Det er en tur på omtrent 18 kilometer, og går om syv nuter utenfor Sandnes. Det er med andre ord en ganske krevende tur, men er også den eneste turen jeg går i året. Nå gikk jeg i Edinburgh til innkjøp av verdens fineste turkopper, matchende til Henrik og meg, og da følger det selvsagt med at vi må mer på tur! Derfor skal jeg straks temperaturen stiger et par grader til, i hvert fall forsøke å få meg ut i skogen på tur i fjellet.


🍂 Nyte året til det fulleste.

tirsdag 30. januar 2018

The books I bought in Edinburgh

En av mine favoritting å gjøre på ferie, er å utforske nye bokhandler. Jeg er veldig glad i å kjøpe nye bøker, og da er det ekstra koselig når også selve butikken har en behagelig atmosfære. Jeg hadde tenkt til å besøke noen uavhengige bokhandler mens jeg var i Edinburgh, det er det tross alt mye mer av i Storbritannia enn her i Norge, men jeg endte opp med å kjøpe bøkene mine på Waterstones.



Waterstones i Edinburgh er bare helt fantastisk. Bøkene er fint organisert, gjerne etter utgaver og fellesfaktorer, i stedet for etter navn. De har egne områder for feminist-litteratur og klassikere, og ikke bare én utgave av hver bok. Dessuten er butikken diger, tre-fire etasjer, med en kafé (!!!) i toppetasjen. I can't even.




Vi var innom Waterstones flere ganger, og jeg mistet etter hvert grepet på hvilke bøker jeg hadde kjøpt, og holdt på å kjøpe Pride and Prejudice to ganger. Det oppdaget reisefølget mitt da jeg viste frem bøkene jeg hadde tenkt å kjøpe, mens jeg sto i kassekøen, aha. Blant bøkene jeg kjøpte er tre stykker fra Penguins Clothbound Classics-kolleksjon, som jeg allerede har tre bøker fra. Disse er, som navnet tilsier, klassikere, og jeg tok med meg Wuthering Heights av Emily Brontë, The Tenant of Wildfell Hall av Anne Brontë (nå har jeg én bok av hver av Brontë-søstrene) og Oliver Twist av Charles Dickens.



Også to av de andre bøkene jeg kjøpte tilhører kolleksjoner, Penguin English Library. Det er jo et utsagn som sier at en ikke skal dømme et bok etter coveret, men det synes jeg bare er tull. Utgaven, størrelse og forside har mye å si for en bok og følelsen av å lese den, og det er ikke få ganger jeg har levert en bok tilbake som følge at jeg føler boken er ubehagelig å lese i, Hillary Clintons What Happened for eksempel. Forlaget Penguin føler jeg utgir fine og behagelige utgaver, og dersom jeg skal kjøpe bøker selv, foretrekker jeg å kjøpe deres utgaver. Det betyr litt for meg at bokhyllen min skal være sammensatt av bøker jeg liker og klassikere, og som samtidig er ganske fine. Alt i alt synes jeg det er helt greit å dømme en bok etter coveret, og det er slik jeg plukker ut bøker når jeg er i bokhandler. Penguin English Library er, som Penguin Clothbound Classics, nydelige utgaver av kjente og kjære klassikere. De er paperback, og derfor litt billigere, noe som betydde litt for meg, som begynte å slite med bagasjen. Jeg kjøpte derfor to slike; Pride and Prejudice av Jane Austen og The Woman in White av Wilkie Collins.




På vei til utsjekk første gang plukket jeg dessuten også med meg American Psycho av Bret Easton Ellis, enkelt og greit fordi forsiden fascinerte og tiltrakk meg. Det ble altså seks bøker - jeg er sikker på at jeg kjøpte flere, så det kan være jeg finner flere i kofferten senere -, som jeg er veldig fornøyd med. For øyeblikket leser jeg 1984 til et essay, men etterpå skal jeg begynne rett på The Woman in White. ♥

søndag 28. januar 2018

Afternoon tea at The Balmoral Hotel

Siste aktivitet før hjemreise fra Edinburgh ble High tea/Afternoon tea på The Balmoral Hotel. Det er et av Edinburghs fineste hotell, og på grunn av prisen var det ikke en del av prisen vi betalte for turen. I stedet kunne de som ville, noe som ble hele gjengen, bestille bord fredag formiddag, siden vi ikke hadde andre aktiviteter den dagen.

Afternoon tea serveres fra klokken 12 på hotellet, og er et måltid hvor en får servert flere småretter sammen med te. Teen kan du velge selv, mens rettene får du servert. Her er de imidlertid veldig flinke til å tilrettelegge for ulike dietter, og selv om vi hadde både vegetarianere, pesceterianere og "non-gluten-dairy-egg-ianere" med i følget, gikk det helt fint.





Jeg bestilte peppermyntete, som ble servert i store mugger. Sammen med teen fikk vi også den første retten, en slags løksuppe med eplebiter i. De neste rettene inkluderte små sandwicher servert i små tårn, scones med clotted cream og syltetøy (min favoritt), små kaker og mandarinsorbet servert i minikjeks.









Afternoon tea varte i omtrent én og en halv time, om jeg ikke tar helt feil, og selv føltes det ut som om jeg trillet ut døren. Selv om rettene var små og delikate, mettet de absolutt. Ikke nok med at vi fikk to desserter, mot slutten fikk vi også en liten boks med te og sjokolade med oss hjem. Jeg har vært på Afternoon tea et par ganger før, men det er like staselig hver eneste gang. Dersom noen er i Edinburgh, eventuelt neste års studietur, vil jeg absolutt anbefale å dra på Balmoral. Det er litt dyrt (vi betalte £40 hver, altså litt over 400 kroner), men absolutt verdt det. ♥

lørdag 27. januar 2018

National Museum of Scotland

Edinburgh er en by med utrolig mange museer, og torsdag ble dagen vi utforsket et par av dem. I løpet av dagen besøkte vi to av museene i sentrum, Our Natural World og National Museum of Scotland.

Første museum, Our Natural World, er et museum som handler om jorden og universitets historie, med både biologisk og geografisk historie. Det, slik som Camera Obscura, er et museum hvor en berører ting, og vi gikk gjennom flere rom med forhistoriske dyr, klima og steder. Dessuten var vi, sammen med to-tre klasser med småbarn, inne i en filmsimulator (?) om jorden. Det var interessant, for all del, men var ganske klart rettet mot en annen målgruppe enn en gjeng videregående-elever.





Etter Our Natural World splittes klassen for å spise lunsj, før vi møttes igjen på National Museum of Scotland. Her var det i hovedsak utstillinger om Skottlands og verdens historie når menneskene har levd der. Slike museer synes jeg er spesielt interessante. Vi besøkte American Museum of Natural History i New York i sommer, og dette museet var litt samme greien. Selvsagt andre utstillinger og fokusområder, her var det mye teknologiske utstillinger, men likevel ganske likt. Massemasse informasjon, samtidig som det er gjort interessant. For øvrig så er også Dolly, verdens første klonede sau, utstilt på National Museum of Scotland.






Vi hadde fri til ettermiddagen etter museumsbesøkene, og da møttes vi til middag på Byron's. Byron's har verdens beste burgere og milkshakes, og jeg må alltid innom der når jeg er i Storbritannia. Milkshakesene blir servert i store, fryste metallglass, og er SÅ gode. Byron's er noe dyrere enn de andre restaurantene og caféene jeg har nevnt, men virkelig verdt det.




Kveldens siste aktivitet var musikal, hvor vi så Miss Saigon. Vi har nylig hatt om Vietnam-krigen i engelsken, og da passet det ypperlig at den gikk på teatret mens vi var i Edinburgh. Jeg var egentlig litt skeptisk til Miss Saigon, men jeg ble fanget fra første scene. Fantastisk og fengende musikk og et skikkelig trist stykke. Jeg er nødt til å se det igjen en eller annen gang, for jeg kommer ikker over hvor utrolig bra det var!

onsdag 24. januar 2018

Pumpkin Brown: Healthy eating in Edinburgh

Vi er 16 stykker som er på studietur her i Edinburgh, og av de er det i hvert fall 4 stykker som ikke spiser kjøtt eller har andre preferanser innen mat. Av den grunn prøver vi å se etter vegan-vennlige restauranter, slik at vi unngår at noen ender opp med en hamburger (les: kjøttstykke) med salat, som følge at restauranten har lite utvalg innen glutenfri/vegansk. En av restaurantene vi har vært mest fornøyde med til nå er Pumpkin Brown, hvor vi nøt dagens lunsj. Pumpkin Brown er plantebasert, og serverer kun mat uten raffinert sukker, meieriprodukter og gluten, og atmosfæren der er dessuten også bare helt fantastisk.






Jeg bestilte en kopp te og en salat, med masse fargerike ting oppi. Jeg skal ikke engang prøve meg på å si hva det var i salaten, uten at det var massevis av kikerter, grønnkål og en innmari god saus. De andre gikk også for salat, med unntak av en acai-bowl og grøt.




Jeg skal være så ærlig å si at jeg i hovedsak synes veganske/plantebaserte restauranter og matretter ser veldig bra ut på Instagram, men kanskje ikke like godt ut når jeg først er sulten. Eller, forstå meg rett, det ser veldig godt og fristende ut, det frister bare mye mer med typ pizza, kyllingvinger eller nachos. Derfor var jeg positivt overrasket hvor mettende og god salaten min faktisk var, og jo lenger inn i måltidet, jo mer fornøyd var jeg.






Alt i alt, dersom noen andre skal besøke Edinburgh, kan jeg med hånden på hjertet anbefale Pumpkin Brown. Restauranten er liten og koselig, og ligger ved Grassmarket. Også de tilbyr studentrabatt (som nesten alle restaurantene og butikkene her), - 15%.

Camera Obscura, Real Mary King's Close and University of Edinburgh

Tredje dag i Edinburgh, og vi er allerede halvveis i oppholdet vårt her. Byen begynner vi å bli mer og mer kjent i, og det er god stemning til tross for litt uggent vær. På dagens agenda var Camera Obscura, et illusjonsmuseum, Real Mary King's Close og en tur i området rundt University of Edinburgh.

Etter frokost tuslet vi oppover the Royal Mile til Camera Obscura, et seksetasjers illusjonsmuseum med flere optiske illusjoner og slikt. Vi hadde billetter til en forestilling klokken ti, og før det utforsket vi femte etasje. Forestillingen handlet om the Camera Obscura, et kamera/en projeksjon av Edinburgh gjennom flere linser. Utrolig interessant, i tillegg til at øverste etasje ga den utsikten til både byen og slottet.




Forestillingen varte i omtrent et kvarter, og etterpå gikk vi gjennom resten av museet, som i stor grad er basert på berøring og syn. Det var med andre ord et ganske annerledes museum, hvor en typisk ikke skal røre ting i det hele tatt.







Vi hadde fremdeles store deler av formiddagen igjen da Camera Obscura var ferdig utforsket, og før neste aktivitet hadde vi en liten lunjspause. Klokken to møttes alle igjen for å dra på enda et "museum", Real Mary King's Close. Her går en under bakken i Edinburgh, og opplever tidlig, skotsk historie. Det er nemlig slik at før i tiden så var Edinburgh omringet av murer, noe som gjorde det vanskelig å ekspandere utover når dette ble nødvendig. I stedet bygget de oppover, og etter hvert ble de nedre etasjene helt stengt av. Det er her touren foregår, og mens en beveger seg gjennom området, som blir kalt "close", får en fortalt sanne historier om Edinburgh fra tidlig 1500-tallet. Jeg får faktisk lyst til å låne en bok om skotsk historie, både kongerekker, mørk historie (aka mord) og generelt liv i byene, de ulike museene vi har besøkt har nemlig vært innmari interessante.

- The Real Mary King's Close er statens eiendom, og det var ikke lov å ta bilder under touren - 

Dagens siste aktivitet var en gåtur til Edinburgh University og rundt på området der. Vi hadde håpet å komme inn på området og campus, men grunnet streng sikkerhet fikk vi bare gå i gatene rundt. Veldig koselig det, men litt kjipt å ikke få besøkt et av Skottlands mest kjente universitet, i hvert fall for de som har vurdert å søke her. For min del, som i hvert fall skal studere i Norge de første årene, var det ikke så viktig, men det hadde selvsagt vært kult å fått sett universitetet skikkelig. I stedet ble det en liten gåtur i regnet, før klassen splittet lag.


Etter en rask tur innom hotell for klesskift, dro vi rett ut i byen igjen, denne gang på en liten Harry Potter-tour. J. K. Rowling, forfatteren av Harry Potter-serien er fra Edinburgh, og har tatt mye inspirasjon fra byen. Det har vi utforsket, og ettermiddagen ble dedikert til Harry Potter-butikk, Victoria Street, - gaten som inspirerte Diagon Alley - og gravplassen Rowling har funnet flere av bøkenes navn. Vi fant graven til Thomas Riddell - Tom Riddle - men ikke McGonagall eller Moody som også skal ligge der. Dessuten gikk vi også forbi privatskolen som skal ha inspirert Galtvort, men også er var sikkerheten streng, og vi måtte beundre the beauty utenfor store murvegger.
















Etter gravlundutflukt samlet hele klassen seg igjen for middag på The Auld Hoose. Læreren vår har skrytt forferdelig mye av nachosen der, en porsjon på 2,7 kg som kan deles på opp til 5-6 personer, og da måtte vi selvsagt dra der. Nachosen var så stor som håpet, og det var faktisk ingen som klarte spise opp hele tallerkenen, til tross for deling. - Også her får en studenttilbud, -10% av prisen.



Nå gjenstår det to dager i Athens of the North, som byen gjerne kalles, og jeg kjenner jeg ikke har lyst til å dra hjemover. Det kan jeg imidlertid begynne å tenke mer på siden, for i morgen har vi en skikkelig kjekk dag foran oss, med to museer og teater på kvelden!