fredag 24. februar 2017

Into the wind

Galleri Sølvberget er et av kunstgalleriene i Stavanger, og har et par ganger i året kunstutstillinger over lengre tidsperioder. Jeg har tidligere besøkt to av utstillingene, Fin Serck-Hansenss musikkfotografi fra 1979 til 1986 og Aase Texmon Ryghs Evighetens form. For øyeblikket utstilles det billedbokillustrasjoner fra noen av Nordens fremste illustratører, med navn Into the wind.





Jeg og Tonje, min faste kunstpartner, besøkte utstillingen i dag, og jeg bare elsket den. Det var utrolig mange forskjellige bilder satt sammen, men totalt sett passet det skikkelig fint sammen. Utstillinger er kuratert av Ulrike Nickel, og er et samarbeid med Kulturkind Germany og The Nordic House Iceland.





I tillegg til flere nye illustrasjoner fra barnebøker jeg aldri har hørt, var det også tegninger fra barnebøker jeg selv har lest og har et forhold til. Både Doktor Proktor og Gubben og Katten var representert, til vår store glede.





Utstillingen presenteres frem til 12. april, og dersom du ønsker et lite hopp tilbake til barndommen, anbefales Into the wind på det sterkeste!

tirsdag 21. februar 2017

Hålandsvannet halvmaraton 2017

Jeg er veldig glad i å løpe, og den 4. april skal jeg delta i mitt fjerde halvmaraton. Halvmaraton er min favorittdistanse å løpe, - jeg har tross alt ikke prøvd maraton enda, og jeg vært med i flere av de årlige løpene som foregår i Stavanger-området. 4. april, som faktisk er en tirsdag, skal jeg delta i Hålandsvannet halvmaraton for andre gang.


Hålandsvannet halvmaraton er et mosjonsløp hvor en kan spasere eller jogge tre ganger rundt Hålandsvannet, eventuelt én runde på om lag 7 km. Jeg deltok i fjor også, noe som gikk veldig bra, og jeg er kjempeklar for tre nye runder rundt vannet. Denne gangen løper jeg heller ikke helt alene, for både Henrik og Henrik skal være med på løpet. Jeg prøver å få med så mange som mulig, men så langt vet jeg bare om de to, i hvert fall som har meldt seg på løpet. De skal imidlertid være med på 7-kilometersløpet, men moro likevel.


Det eneste jeg gruer meg bittelitt til er opptreningen. Jeg har ikke løpt så veldig langt siden nedturen min, 3-sjøersløpet, i fjor. Jeg har prøvd å løpe litt utendørs tross lav temperatur, snø og regn, og har lagt bak meg et par runder rundt Stokkavannet, samt en lengre joggetur med Henrik. Det må jeg begynne med nå, men det får komme etter Texas.

Facebook-arrangementet til Hålandsvannet halvmaraton og 7 km kan finnes her, hvor det dessuten er link til påmelding.

mandag 20. februar 2017

2017 Reading Challenge

Er det en ting jeg har fått gjort mye av i 2017, så er det å lese. 2016 ble et år med lite lesing, og jeg var ikke engang i nærheten av å fullføre reading challenge'n Tonje og jeg bega oss ut på. I år har jeg derimot allerede lagt et par bøker bak meg, og håper på å totalt lese 20 bøker.

Vi nærmer oss allerede slutten på februar, og jeg har lest seks bøker; About a boy - Nich Hornby, How to be good - Nick Hornby, Mysteriet Mamma - Trude Lorentzen, Sofies Verden  - Jostein Gaarder og We were liars - E. Lockhart. Jeg registrerer alle bøkene jeg leser på nettsiden/appen Goodreads, hvor en kan registrere bøker en har lest, progresjon, lage boklister, anmelde bøker og dessuten legge til venner og like hverandres aktivitet. Kort sagt en side som sprer leseglede!



For øyeblikket leser jeg første bok i The Infernal Devices, A Clockwork angel, av Cassandra Clare, Get a Life av Nadine Gordimer og selvbiografien I am Malala, i tillegg til et par diktbøker og romaner av Nick Hornby. Hornby er en av mine favorittforfattere, og siden bøkene er relativt korte (de fleste ligger på mellom 250 og 300 sider), kan de leses ut på en liten helg. Jeg er enda usikker på hvilke bøker jeg skal kose meg med på flyturen tur/retur Texas, men jeg satser på å få lest litt der også.

søndag 19. februar 2017

One week to go

I julegave av foreldrene våre fikk Sindre og jeg tur til Texas, og nå er det akkurat én uke til avreise. Det vil si at om syv dager befinner jeg meg langt oppi lufta i et fly vestover mot sørstatene. Vi skal, som vi har gjort de to siste somrene, besøke Mary Jo, Rick og Parker i Santa Fe utenfor Houston, og jeg er klar for en skikkelig bra uke.



Planen for uken er ikke klar enda, i hvert fall ikke som jeg vet, men jeg regner med at det blir masse-masse shopping. Dessuten skal guttene på jakt, så det blir i hovedsak jentene som er ute og handler. Jeg har tittet innom amerikanske nettbutikker konstant i det siste, og jeg har en liten anelse om hva jeg skal kjøpe meg. Blant sommerklær til cruise og Gran Canaria skal jeg se etter ballkjole, - vi har vårball fredagen etter jeg kommer hjem.




Jeg har nesten ikke klart å tenke på annet enn Texas de siste ukene, heldigvis har tiden gått veldig fort, og jeg kan ikke tro at jeg faktisk reiser om en liten uke. Bare fem dager med skole, før jeg legger fra meg skolebøker hjemme og storkoser meg i USA. Åhhh, det blir bare fantastisk!

tirsdag 14. februar 2017

Blind date with a book

No date for Valentine's? I anledning kjærlighetens dag har Norli i Stavanger litterær blind date i engelsk-avdelingen!




Jeg e-l-s-k-e-r å lese, og er alltid på utkikk etter nye bøker. Jeg kjøper typisk nye bøker i hver eneste ferie, og bruker mye av fritiden min med en bok i hånden. Atmosfæren i bokbutikker, gjerne secondhand, er noe jeg digger, og jeg kan sitte flere timer og scrolle nedover bilder av bøker og bokbutikker på Tumblr (sjekk ut #bookblr, og jeg lover at lesegleden slår inn). Et konsept jeg har sett en del der er Blind date with a book og Don't judge a book by its cover; å kjøpe en bok uten å få vite navn, forside eller forfatter i forkant. Med andre ord en måte å oppdage nye forfattere og nye favorittbøker, gjerne fra andre sjangere eller forfattere en ikke hadde plukket ut av bokhyllen selv.




Jeg har verken sett eller hørt om dette her i Norge, før en Facebook-venn delte Norli Stavangers post om akkurat dette. De har pakket inn diverse engelske pocketbøker og skrevet en kort oppsummering uten for mye informasjon på utsiden. Jeg ble helt betatt, og nærmest løp til Norli med en gang vi fikk friminutt. Jeg kjøpte en bok til meg selv:



An oppressive world where women are no longer allowed to read and are valued only as long as they are viable for reproduction

Boken bak papiret viste seg å være The Handmaid's Tale av Margaret Atwood, fra 1985, en feminist science fiction-roman, med dystopiske trekk. OM jeg gleder meg til å begynne på den?



Har du ikke mulighet til å stikke innom Norli, er nettsiden Blind date with a book basert på samme opplegg, og en kan kjøpe bøker uten å få vite navn i forkant.

søndag 5. februar 2017

Fjols til fjells

Helt siden før jul har Henrik og jeg snakket om å dra opp til Sirdal for å stå på ski, men på grunn av lite snø og travle helger, har det ikke blitt til noen turer i skitrekket. I dag hadde imidlertid begge dagen ledig, og vi dro opp til Ålsheia skitrekk.

Jeg har stått litt på slalom før, både slalom og snowboard for øvrig, men bare to-tre ganger hver vinter, og i fjor ingenting i det hele tatt. Henrik og faren er derimot nærmest født med ski på beina, og vi begynte rett på det "skikkelige" trekket. En stykk livredd Marlene, usikker på om skikunnskapene enda satt inne, men det gikk heldigvis fint. Ikke falt vi i skiheisen, jeg prøvde stolheis for første gang, vi gikk på slalom mellom to trekk (med usmørte ski og ikke-eksisterende langrennsteknikk førte dette i stor grad til slitne armer og triceps) og det gikk stort sett veldig bra.


Etter fem timer i skitrekket dro vi tilbake mot Stavanger, og for øyeblikket sitter jeg foran peisen med en kopp peppermyntekakao. En søndag absolutt vel brukt, og jeg håper det blir flere av disse før snøen forsvinner!

lørdag 28. januar 2017

Mine fagvalg

Jeg er nettopp begynt på andre termin i vg2, og jeg er over halvveis ferdig med videregående skole. I år går jeg realfag, på Stavanger Katedralskole avdeling Kongsgård, og har i tillegg til internasjonal engelsk kjemi, biologi og R-matte. Nå som tredjeklasse nærmer seg med stormskritt, nærmer også fagvalg seg. Vi leverte inn veiledende valgskjema på fredag, og årets fagvalg var like vanskelig som i fjor.

Jeg slet mye med fagvalg i forkant av andreklasse, og hadde egentlig søkt samfunnsfag. Jeg hadde alltid planlagt å gå samfunnsfag med økonomifag, men så droppet Kongsgård økonomi-delen i språk, samfunn og økonomi, og jeg ble veldig usikker på fagvalg. Da vi leverte inn valgskjema for vg2 søkte jeg R-matte, internasjonal engelsk, psykologi og kommunikasjon og kultur.

Etter et par måneder innså jeg hva jeg hadde søkt, og jeg nærmest løp til rådgiver for å skifte linje til realfag, med kjemi, biologi, R-matte og engelsk. Jeg begynte på dette, og har nå altså 10 timer med "naturfag" i uken. Jeg angrer en smule, jeg innser at det kanskje hadde vært litt mer meg med for eksempel historie og filosofi, engelsk, rettslære og r-matte, i stedet for realfag. Det er selvsagt alt for sent til å bytte, og jeg trives med realfag, jeg innser bare at det kanskje var litt feil.


Biologi oppsummert med en veldig kvalm Marlene bak kamera

På fredag leverte vi inn valgskjema for neste skoleår, mitt siste, og jeg sto ovenfor nye utfordringer. Jeg må fortsette med to realfag, kjemi og R-matte, så det var ikke noe problem, men å velge et tredje fag ble vanskeligere. Jeg har internasjonal engelsk i år, men er ikke helt sikker på om jeg vil fortsette med det. Alternativet ville i så fall være politikk og menneskerettigheter, men etter å ha fundert litt over pensum, lærere og klasse, har jeg i hvert fall søkt samfunnsfaglig engelsk.

Plutselig får rådgiver en hastemelding om bytte i juni, men foreløpig fortsetter jeg med alle fagene mine utenom biologi!

Mysteriet Mamma - Trude Lorentzen

Høsten 2013 var jeg med i en konkurranse i bladet Kamille, hvor en kunne vinne en bøker ved å skrive om den beste boken en hadde lest. Det ble trukket ti vinnere, som alle fikk hver sin bokpakke med syv bøker; Henriette Steenstrup: Verdens beste mamma – NOT, Khaled Hosseini: Og fjellene ga gjenlyd, Ingrid Elfberg: Til døden skiller oss ad, Trude Lorentzen: Mysteriet mamma, Victoria Hislop: Siste dans, Helena Thorfinn: Før flommen tar oss og Kathleen MacMahon: Og så kom du.


Jeg fikk bøkene et par dager senere, men siden har de såvidt blitt åpnet. Her om dagen leste jeg derimot om åpenhet og ærlighet i norsk litteratur, med eksempelet Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen. Den visste jeg at jeg hadde hjemme i bokhyllen, så den ble åpnet og påbegynt samme dag.

«Norge hadde da 4 247 546 innbyggere. 4 247 547 høres nesten ut som det samme tallet. Med mindre den ene personen som ikke lenger kan telles med, er moren din»

Mysteriet Mamma er en historie om å være et etterlatt barn etter selvmord, å være datter av en mor som ble akutt psykisk og endte opp med å ta sitt eget liv. Forfatteren tar oss tilbake til barndommen sin, og dessuten morn sin barndom, i et forsøk på å få svar på morens sykdom. Vi får høre om morens oppvekst, fra et konservativt hjem på Hønefoss, til radikal student og senere alenemor og inspektør på en skole. Ei frisk dame, for fikk livet snudd på hodet etter en samling på skolen. Den sosiale moren til Trude ble innesluttet, engstelig, selvbebreidende og ikke minst suicidal, og ble innlagt på psykiatrisk sykehus.


«Da jeg var femten, var hun død.
Da jeg var fjorten, levde hun.
 Da jeg var tretten, var hun frisk»

Boken er en helt fantastisk skildring av det å ha en syk mor, og av hvordan forfatteren, Trude Lorentzen reagerte; hun fortalte at moren hadde influensa og "fysisk" syk, fremfor at hun var psykisk syk. Ei bok om å være psykisk syk i en tid hvor åpenheten og informatikken rundt psykisk helse ikke var like aktuell, og som jeg synes var skikkelig gripende. Jeg felte et par tårer under lesingen, og det var vondt å lese om, men jeg tror samtidig det er en bok det er viktig å lese.

Dager som denne

Dagene går så ufattelig fort for tiden, og jeg kan nesten ikke tro det bare er dager igjen av den første måneden i 2017. For min del er dagene fylt opp med trening, jobb og skole, ja, ikke minst skole. For øyeblikket, klokken ni en lørdags kveld, sitter jeg med biologi-boken til høyre og kjemi-boken til venstre for meg, og jeg har lagt flere timer med lesing bak meg i dag.



Jeg er veldig god på å prokrastinere og utsette ting, og ligger gjerne litt bak. Jeg gjør mitt beste for å unngå det, og den siste uken har jeg hatt noen lange studieøkter for å ta igjen og dessuten komme litt frempå. Selv om jeg er god på å utsette, så jobber jeg ufattelig effektivt når jeg først er i gang. Takk og pris for det, for med venner, to jobber og i hvert fall to vurderinger i uka er det ikke så mye tid igjen til overs.



Selv om 2017 har fått en travel start, stresser jeg uvanlig lite, og jeg elsker hvordan ting er for tiden. Jeg har effektive timer med skolearbeid i fritimer og mellom jobb, og har derfor også fått mye tid til å lese. Jeg har faktisk lest fem bøker allerede! Å lese er en av mine favoritting, men de siste årene har det blitt ganske nedprioritert. Nå har jeg derimot kommet skikkelig inni bøkenes verden, og prøver å lese litt på sengen hver dag. For øyeblikket holder jeg på med A Clockwork Angel av Cassandra Clare, som jeg fikk til jul for noen år siden. Litt annerledes enn hva jeg leser til normalt, men den er i hvert fall veldig spennende så langt.

Nå skal jeg bare fullføre et delkapittel i biologi, før jeg tar med meg boken og hopper under dynen. Jeg kjenner jeg er skikkelig trøtt, så denne lørdagskvelden blir avsluttet tidlig.

mandag 23. januar 2017

We were liars - E. Lockhart

2017 har begynt veldig bra, og til tross for flere vurderinger og mye som skjer, er jeg avslappet og stresser ikke i det hele tatt. Dessuten har jeg hatt mye ekstra tid til overs, og har brukt noe av den ekstra tiden med en bok i hendene. Jeg har som mål å lese 20 bøker i år, og allerede nå i januar har jeg lest fire av dem.



En av bøkene jeg leste i forrige uke, var We were liars av E. Lockhart. Jeg fikk anbefalt boken, som ble utgitt i 2014, av Silje en gang for lenge siden, og den har stått på leselisten min en god stund. På fredag fikk jeg endelig ut fingeren, og lånte boken på biblioteket.

We were liars er en fortelling fortalt av Cadence Sinclair, som forteller om livet sitt, med spesielt fokus på sommerferiene. Hun kommer fra en rikmannsfamilie, og har tilbragt mye tid på en privat øy eid av besteforeldrene. Sommer nummer femten skjer det en ulykke, hvor Cadence blir skadet i vannet. Etter ulykken blir hun syk og sliter med migrene, og kan dessuten ikke huske hva som skjedde den sommeren. Ulykken forandrer henne som person, og når hun etter to år kommer tilbake til den private ferieøyen er alt forandret. Hele familien oppfører seg nervøst og hemmelighetsfullt ovenfor henne, i tillegg til at et av husene er blitt bygget om. Ettersom ukene på øya går, husker Cadence mer og mer fra sommeren to år tilbake, deriblant familiens krangler om arv og eiendom, og bestefarens rasisme mot tantens kjæreste.



På starten av boken likte jeg skrivestilen var bra og annerledes, men nå, etter å ha lest hele boken er jeg uenig. Alt i alt føler jeg boken er en smule overvurdert; den var for lang. Ikke at den "fysisk" er tykk, den er bare på 200 sider, men jeg følte boken fortalte det samme om og om igjen. Slutten likte jeg veldig godt, den var virkelig bra, men resten gikk en smule sent. Karakterene i boken "var" der bare, jeg som leser ble ikke kjent med dem på noen annen måte enn litt på overflaten om hva de gjorde hver dag.

Selv om jeg følte handlingen gikk tregt og gjentok seg selv, likte jeg derimot fortellingen veldig godt. Den beskrev godt hvordan arv splitter familier og familietrøbbel generelt, og jeg skjønner sånn sett hvorfor We were liars er på listene blant de beste bøkene for young adults.