lørdag 16. september 2017

Jane Eyre - Chalotte Brontë

Skal jeg være helt ærlig, er det en boksjanger jeg for det meste prøver å unngå, og det er kjærlighetsromaner. Jeg synes rene kjærlighetshistorier ofte kan bli litt for klisjé, og prøver derfor å velge litt andre typer bøker. Dog er to av bøkene jeg har lest sålangt i år romaner; Everything, Everything av Nicola Yoon og Jane Eyre av Charlotte Brontë. Førstnevnte er en full kjærlighetshistorie, en young adult roman som stort sett handler om forholdet mellom to tenåringer, mens Jane Eyre derimot, er en klassiker fra det 1800-tallet.



Det føles egentlig litt feil å kalle en bok klisjé, og dømme den på en slik måte, spesielt når den omtrent var skrevet før ulovlig kjærlighet ble klisjé. Derfor har jeg den siste uken både lest og sett Jane Eyre, litt i sammenheng med et skoleprosjekt, og litt i sammenheng meg at boken har stått på leselisten min l-e-n-g-e.

Jane Eyre regnes som en Bildungsroman, og vi følger foreldreløse Jane fra oppvekst til livet som voksen. Boken er skrevet som en dagbok, og begynner med Janes barndom hjemme hos den rike tanten sin. Tanten, som er enke etter Janes mor sin bror, og dermed ikke i slekt med Jane selv, legger stadig trykk på at Jane ikke er en del av deres familie og at hun er en byrde for familien. - Disse idéene påvirker også Janes søskenbarn, som derfor også behandler henne som en utenfra. Etter å ha tilbragt åtte år på en utdanningsinstitusjon for fattige, både som lærer og elev, blir Jane ansatt som guvernante hos en annen rikmannsfamilie. Også her blir hun sett på som en utenfra, ettersom guvernanten verken var en del av familien eller en del av familiens tjenere. Her blir hun imidlertid forelsket i arbeidsgiveren sin, Mr Rochester, som både er av høyere klasse og et par tiår eldre enn hennes 18 år.

Jeg er utrolig glad i Penguin sine clothbound classics, og har nå fått min andre fra kolleksjonen


Jeg ble helt fanget av boken og likte den utrolig godt, til tross for at handlingen var noe forutsigende. Selv om boken ganske klart er preget av kjærlighet, tar den også opp viktige tema som Janes forsøk på å skape egen selvstendighet og et ønske om å stå på egne bein, uavhengig av ekteskap. Kort sagt, jeg elsket den, den er fantastisk, les den.

fredag 15. september 2017

Studies and Starbucks

Dagen i dag tror jeg har vært en av de mest produktive på lenge! Jeg fikk plutselig fri/egenarbeid i alle skoletime, så utenom en kjøretime i dag morges har jeg hatt fri hele dagen. Dog har vi mye å gjøre på skolen for tiden, i neste uke skal førsteutkast til fordypningsoppgave leveres, i tillegg til en vurdering i religion og etikk og et essay i engelsk. Derfor har jeg brukt så og si hele dagen til skoooole.



Eller, skole og skole. Engelsk-essayet mitt handler om kvinners rolle under Victoria-tiden i England, med Charlotte Brontës Jane Eyre som hovedpunkt (- filmen, vel og merke). Jeg var midt i romanen da vi så filmen i engelsktimene på onsdag, så i dag har jeg brukt på å lese boken ferdig, ta litt notater og satt opp et oppsett på hvordan jeg vil essayet skal bli. Med andre ord, jeg har sittet på Starbucks og lest i hele formiddag.




Jeg har nå forflyttet meg fra Starbucks til Sølvberget, og jobber enda litt til med engelsk. Selv om det ikke skal leveres før om over en uke, er det greit å få det gjort nå som jeg har tid. Resten av dagen skal for øvrig brukes på trening, i kveld er det nemlig duket for ny workshop med Les Mills, hvor vi Grit-instruktører skal få det nyeste programmet. Det gledes!

onsdag 13. september 2017

Stortingsvalg 2017

Nå er det et par dager siden Erna Solberg gikk av scenen etter å ha erklært valgseier og jublet for fire nye år i regjering på Høyres valgvake, og nå er det klart at Rogaland Høyre får fire mandat til Stortinget (- dersom Bent Høie fortsetter som statsråd, kommer imidlertid også vår ungdomskandidat, Aleksander Stokkebø, inn). Personlig var jeg verken på valgvake eller var våken og ventet på valgresultatene, men stemte, det gjorde jeg!

For min del er mandagen litt av en travel dag, med jobb og skole så og si i ett fra klokken halv syv på morgenen til kvart over åtte på kvelden, og hadde rett og slett ikke mulighet til å bli med valgvaken. På grunn av lite ekstratid stemte jeg heller ikke på selve valgdagen, men gjorde det heller dagen før. Stemmelokalene her åpnet tross alt søndag, i tillegg til mulighet for forhåndsstemming i flere uker i forkant.



Jeg stemte Høyre i år også, jeg er tross alt medlem i Unge Høyre og har skrevet debattinnlegg for dem i skoleavisen i over ett år. - Med andre ord var jeg veldig fornøyd med resultatene som kom mandag morgen. Å sjekke valgresultatene var faktisk noe av det første jeg gjorde etter å ha stått opp, først etter to timers søvn halv tolv, da jeg var overbevist om at det var morgen, for å så bli skuffet over at valgresultater ikke var kommet enda, og så igjen halv seks da jeg sto opp for å dra på morgentrening. Selv om valget er ferdig, er jo, så vidt jeg har fått med meg, ikke alt ferdig helt enda. Nå begynner tross alt regjeringsforhandlingene, og jeg er veeeldig spent på hvordan den neste regjeringen blir.

Kunsten å gråte i kor - Erling Jepsen

I VG1 leste vi veldig mange utdrag av romaner og dikt i norsktimene, som vi kjapt analyserte og diskuterte.  I etterkant ser jeg at det trolig var for å gi idéer til fordypningsoppgave i tredjeklasse, hvor flere velger å analysere og fordype seg i litterære verk. Et av de utdragene vi leste var fra den danske romanen Kunsten å gråte i kor av Erling Jepsen. Jeg ble selv utrolig fascinert av utdraget, og boken ble raskt satt på leselisten min. Som de aller fleste andre bøker ble den stående der i et par år, men nå kan jeg endelig flytte den fra "to-read" til "read"-bokhyllen min i Goodreads.

Jeg valgte nemlig Kunsten å gråte i kor som mitt "forskningsobjekt" i fordypningsoppgaven, og begynte å lese boken på starten av skoleåret. Jeg ble nylig ferdig, og er allerede i gang med å sette meg inn i fagstoff og teori. Hva jeg skal undersøke er ikke helt bestemt enda, men jeg skal i hvert fall fokusere på fortellerstemme og narratologi. Fortelleren og perspektivet er nemlig ganske spesielt i historien, som vi får et innblikk i gjennom øynene til en elleve år gammel gutt.



Kunsten å gråte i kor handler altså om en elleve år gammel gutt fra et indremisjonsmiljø i Sønderjylland. Han bor sammen med foreldrene sine og søsteren på fjorten, mens storebroren er student og har flyttet ut. Familien fremstår som dysfunksjonell, med en far som konstant truer med å begå selvmord, og det eneste han er virkelig god på er å holde taler i begravelser. Godt hjulpet av sønnens blikk bringer faren alltid de etterlatte til tårer. I etterkant av disse begravelsestalene blir alltid familien litt mer populær, og familiens selveide butikk går dermed også bedre. Dessuten blir familiens overhode, faren, valgt inn i både menighetsråd og kommunestyre. Familien har det relativt bra, både økonomisk og som familie, helt frem til farens "psykiske nerver" kommer tilbake fra fortiden. - "Psykiske nerver" som har forårsaket samleie mellom far og datter, og at nevnte datter sendes til et mentalsykehus.

Det blir tatt opp flere alvorlige problemer i boken, og problemer som en absolutt ikke burde le av. - Incest, voldtekt, depresjon og død er blant temaene som blir tatt opp, og de blir tatt opp på en såpass humoristisk og tragikomisk måte at det nærmest å la være å le. Kunsten å gråt i kor er en sørgelig familiefortelling om mishandling, mental ustabilitet og død, skrevet fra en elleveårings perspektiv, og nettopp denne kombinasjonen gir en ytterst morsom og fangende roman.

tirsdag 5. september 2017

Sweater weather

Åh, som jeg elsker høst! Jeg har sittet på Tumblr de siste dagene og lengtet meg bort i peis, kosesokker, te og kafébesøk. Pumpkin Spice latte, blader i alle farger, duftlys og varme gensere. - Og når det gjelder sistnevnte, gjett hvem som har gått til innkjøp av nye ullgensere.




Gensere er ikke noe jeg har så alt for mye av, utenom tykke, strikkede ullgensere eller tynne crop tops. Mariusgenser føler jeg enda ikke helt for å gå i, delvis på grunn av at den er v-a-r-m og delvis på grunn av at måten jeg "stylet" den på ble kommentert i skoleavisen, aha. Det er hvert fall unnskyldningen min, og den siste uken har jeg kjøpt meg to gensere.



Den første er en beige-brun genser fra Arnie Says, kjøpt på Capone. Jeg kjøpte den en dag jeg kom vår på skolen etter uventet regn, og forelsket meg helt i både farge og stoff. Genser nummer to ble kjøpt i dag, på Høyer, og er en mørk grønn fra Samsøe Samsøe. Litt tykkere enn den første, men helt nydelig den også.





Selv om jeg har veldig, veldig lyst til å kjøpe mer høstklær - deriblant en beige kåpe, støvletter og et skjerf fra Holzweiler - skal jeg i hvert fall prøve å ikke shoppe så alt for mye nå fremover. - Bankkontoen har enda ikke helt kommet seg fra USA-turen, så jeg får heller ønske meg litt til jul, aha.

tirsdag 29. august 2017

Sølvberget Galleri: Kjell Pahr-Iversen

Det er nærmest blitt tradisjon at Tonje og jeg drar sammen på de forskjellige utstillingene Stavanger Kulturhus Sølvberget viser ut i galleriet sitt, og da måtte vi selvsagt besøke årets sommerutstilling sammen også. Utstillingen, som er en jubileumsutstilling av Kjell Pahr-Iversens bilder, skulle egentlig være ferdig tidligere i august, men vi var heldige og den ble forlenget frem til søndag. Lykke!






Jeg har ikke egentlig hørt om Pahr-Iversen før, selv om har har vært en av Stavangers mest fremtredende og markante kunstnere i 60 år, men det er liksom noe av det kjekke med utstillingene på Sølvberget. Jeg får et innblikk i forskjellige kunstnere, gjerne fra Stavanger, og det helt gratis. Nå skal dessuten jubileet hans markeres med flere aktiviteter på Sølvberget i høst, og da er det veldig interessant å først få se bildene hans.







De aller fleste maleriene var oljemaleri på lerret, med et par fargeblyant-tegninger innimellom, og de var alle veldig fargerike og friske. Personlig ville jeg nok aldri hatt et slikt maleri hengt i stuen - det hadde jeg ikke hatt råd til heller, maleriene som var til salgs kostet nærmere 50 000 kroner - men å se dem på utstilling var riktignok fantastisk. Utrolig spesielt og litt rotete, men samtidig på en behagelig måte.









Pahr-Iversen-utstillingen er altså åpen til og med 3. september, og jeg vil absolutt anbefale de som har anledning til å ta seg en tur innom før det. Utstillingen er åpen for alle, og ligger midt i Stavanger sentrum. En perfekt mulighet til å lære litt mer om Stavangers kunsthistorie, og ellers nyte fantastisk flott kunst. Mer informasjon kan finnes på nettsiden til Stavanger Kulturhus.







Skolevalget 2017: Valgtorg og debatt

I anledning Stortingsvalg i år, arrangeres det også skolevalg på de forskjellige videregående skolene i landet. Det betyr at det blir arrangert debatt mellom ungdomspartiene, i tillegg til valgtorg med stands. Henrik og resten av Unge Høyre (- forøvrig også de andre partiene) har vært skikkelig aktive med både morgenaksjoner med utdeling av boller og nattaksjoner natt til søndag, i tillegg til stands i sentrum på ettermiddagene og på skolevalg tidligere på dagen. Alt i alt har det vært noen travle uker, og i dag var det endelig Stavanger Katedralskole sin tur til å få besøk av partiene.



Jeg er medlem av Unge Høyre, og har vært det siden forrige valg for to år siden, men selv har jeg ikke blitt med på hverken stands eller aksjoner, heh. Likevel ble jeg overtalt til å bli med på stand på Katedralskolen, ettersom jeg går der selv og kom til å være tilstede uansett. Det var en ganske stor gjeng fra UH som stilte opp for å male skolen blå, og vi hadde blant annet med oss bannere, solkrem (unngå å bli rød i sommer ;)), powebanks og Solberg-saft. - Og dessuten masse god politikk!




Skolevalget ble holdt i gymsalen på Bergeland VGS, og begynte med valgtorg. Det betyr at elevene hadde mulighet til å gå rundt å snakke med de forskjellige representantene fra ungdomspartiene, og dessuten få brosjyrer og informasjon om politikken deres.



Etterhvert begynte debatten mellom partiene, og leder i Stavanger Unge Høyre, Else, stilte for oss. Om jeg ikke husker helt feil var hovedtemaene miljø- og skolepolitikk, og det var masse engasjement fra publikum.


Det var ikke lagt opp til å stemme i dag, men på fredag stemmer (forhåpentligvis) hele skolen ved valget. Personlig synes jeg det er greit at debatt og valg er separert, det gir tross alt bedre tid til å sette seg inn i de forskjellige partiene og deres poltikk. Selv skal jeg - surprise, surprise, stemme Høyre, og jeg gleder meg veldig til å se resultatene fra hele skolevalget. :)