fredag 21. juli 2017

Min løpeplan: Høsten 2017

For første gang har jeg begynt på en løpeplan, og faktisk klart å holde den. Løpssesongen har ikke vært helt det store for meg nå i vår, men i høst er det flere løp jeg ønsker å delta i. Først og fremst skal familien løpe et løp mens vi er i Maine om noen uker, og så kommer løpene her i Stavanger på rekke og rad; Stavanger Marathon, Arena-løpet 2017 (årets kjekkeste løp!), Sandnes Maraton, 7-nutsløpet og 3-Sjøers, og så har Spirit hintet om et nytt løp i september. For å få kroppen i halvmaratonform igjen, for det er den i hvert fall ikke nå, følger jeg et treningsprogram laget av Arenas personlige trener Mari Mauland, og er en 10 ukers plan mot Arenaløpet 16. september.

Hun har utarbeidet en plan og litt treningstips til hvordan en skal trene seg opp til løpet, som forresten er 20,5 km langt. Planen kan finnes her, og jeg følger løpeplanen, kombinert med styrketrening og Grit-timene mine.



Jeg er allerede i uke 3, og nærmer meg nummer 4. Det er utrolig deilig å ikke måtte velge intervaller selv, men samtidig så er intervallene jeg har løpt til nå liiiiitt i lengste laget. I dag jogget jeg 10 min og løp 10 min to ganger, og da kjente jeg meg skikkelig misunnelig på mamma som løp 4x1, 2x2, 1x4 og 30sekx8!

I morgen har jeg egentlig hviledag, men jeg tar en liten tur på Arena for å trene styrke likevel. Jeg prøver å kombinere styrke- og gruppetrening med løpeplanen, for å ikke miste motivasjon og lyst til å trene, og det har funket helt supert til nå. Jeg har dessuten kommet inn i en fin døgnrytme hvor jeg våkner tidlig, og får derfor tatt dagens økt før jeg normalt ville stått opp. Fantastisk!

torsdag 20. juli 2017

Hele Rogaland leser: Sovjetistan

Er det tre ting jeg er glad i, så er det lavterskeltilbud, bibliotek og lesing. Hele Rogaland leser er et litteraturformidlingsprosjekt som inkluderer alle disse tre tingene, og jeg e-l-s-k-e-r det. Formålet med prosjektet er å gi befolkningen i Rogaland en felles leseopplevelse og dessuten øke interessen for litteratur fra fylket, og bøkene som velges ut velges blant titler utgitt av forfattere med sterk tilknytning til Rogaland.

Hele Rogaland leser ble startet av Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus i 2008, og siden er det blitt delt ut ni bøker og flere hundretusen eksemplarer. Dessuten er det blitt gjennomført forfatterturnéer, hvor forfattere besøker bibliotekene i fylket og gir innbyggerne gode - og gratis - litteraturopplevelser. Det er blitt delt ut romaner, tegneserie, dikt, debattbok og bildebok, og selv om det er umulig å treffe alle i Rogaland med én bok, er filosofien bak at det skal være noe annerledes fra år til år.



Boken som ble delt ut i fjor heter Sovjetistan - en reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan, og er skrevet av Erika Fatland. Det er en slags reisedagbok gjennom fem land som for de fleste er ganske ukjente, nemlig fem av de tidligere sovjetrepublikkene. Fatland kombinerer historie sammen med samtidsskildring, og det på en helt fantastisk måte. EN utrolig informativ bok, både om menneskemøter, innsikter i hvordan sovjetarven har preget landene og styresett, skrevet humoristisk og underholdende.

Jeg begynte selv på Sovjetistan etter påsken, etter at pappa hadde ledd seg gjennom boken og snakket om den hele uken. Hvert femtende minutt eller så kom det en morsom kommentar eller skildring fra boken, deriblant "Du hadde likt deg i Turkmenistan, Marlene; masse marmor og lite folk". Også jeg ble fanget i boken, og senere også mamma. Til og med mormor fikk vi overtalt til å dra for å låne boken.




Nå nærmer det seg høst, noe som betyr at en ny bok snart skal deles ut. Fra 16. september vil det bli delt ut 25.000 gratiseksemplarer av Øverst på nazistenes liste av Arne Vestbø. Denne boken forteller historien om Moritz Rabinowitz, en polsk-jødisk innvandrer som kom til Haugesund på begynnelsen av 1900-tallet, og startet opp fabrikker og butikker i Haugesund, Stavanger, Egersund og Kristiansand for han ble tatt av tyskerne og drept i Sachsenhausen.

Jeg er blitt relativt interessert i historie, andre verdenskrig har jeg for øvrig alltid vært fascinert av og ønsket å lære mer om, og gleder meg veldig til å hente boken når skoleåret har begynt! Bøkene kan altså hentes på biblioteker rundt om i fylket fra 16. september. ♥

onsdag 19. juli 2017

Gladmatfestivalen 2017

I dag begynte Norges største matfestival, Gladmaten, i Stavanger. Midt i Vågen finner en norsk gårdsmat sammen med street food og internasjonale matkonsepter. I tillegg er det kokkeshow, kurs og konserter, og årets festival blir 19. gang Gladmaten arrangeres her i byen.

Jeg har ikke vært på matfestivalen de siste årene, det har pleid å krasje med ferie, men i år reiser familien og jeg i slutten av juli, og fikk derfor med oss festivalen. Jeg dro inn allerede i formiddag, før åpningen, for å få med meg mest mulig. Dagen i dag skulle være den fineste dagen hele uken, med over 20 grader, og da fristet det enda mer å gå rundt å spise småretter og kose seg ute i Vågen.









Flere av byens caféer har stand, og jeg fikk blant annet endelig prøvd ut smoothiebowl og smoothies hos Hverdagsgodt, som "vanligvis" ligger i Pedersgaten. Ellers prøvde vi også belgisk vaffel og iskrem, mens et par av guttene jeg var med dro innom ølteltet for å smake på litt forskjellig der.





I tillegg til at begge sidene av kaien i Vågen var full av små boder, var det også Gladmat i Fargegata, min favorittgate i Stavanger. Her ligger byens koseligste caféer, hvor vi ble servert iste, melon og masse god stemning.










Midt på dagen dro Sanne og jeg ut av sentrum, og til Stavangers nyåpnede, utendørs svømmebasseng. Gamlingen åpnet sent i juni, og ligger like ved Mosvangen camping. Masse folk, god stemning, deiiiilig temperatur og ikke minst fine badedrakter (om jeg kan si så selv).



Etter å ha badet et par timer fant vi oss tilbake i sentrum for litt middag, før vi tok turen hjem igjen. Nå har jeg ikke fått smakt på alle rettene enda, så jeg håper inderlig vi får et par dager til med fint vær. Det frister nemlig ikke akkurat å traske rundt i det været vi har hatt resten av sommeren!

søndag 16. juli 2017

På vei mot lappen

Jeg er jo 18 nå, men har enda ikke tatt sertifikatet til bil. Jeg begynte litt for sent med kjøretimer og øvelseskjøring, og hadde første time hos Din Trafikkskole én uke før bursdagen min. Nå har jeg imidlertid kommet i gang, og kjører både hjemme og på kjøreskolen.



Nå som jeg begynner å få litt bedre kontroll på kjøringen, er det også lettere å kjøre hjemme. Denne helgen har vi vært på hytten, og da har jeg faktisk kjørt både ned dit og hjem igjen, og det så og si uten problemer. Jeg sliter litt med å holde fartsgrense og veibane, men ellers går det stort sett greit. Jeg skal dessuten også kjøre tur/retur Kristiansand i løpet av uken, for å få mer trening, før sommerens siste to kjøretimer torsdag og mandag.



Jeg tracker kjøringen min gjennom appen Øvelseskjøring, Gjensidiges app. Det er anbefalt å kjøre om lag 2000 km før oppkjøring, og her får når en delmål, får informasjon om hvor langt en har kjørt og gir dessuten 20% ekstra rabatt på bilforsikring i Gjensidige. Jeg begynte bare å bruke appen nå denne uken, men gøy å være litt på vei!

lørdag 15. juli 2017

Anne of Green Gables

Det er sommerferie, jeg har masse tid til overs og jeg har fått masse tid til å lese. Jeg leste nettopp ut årets fjortende bok, som faktisk er 4 bøker foran skjema, i følge min Goodreads 2017 reading challenge. Jeg ønsker å lese 20 bøker i år, og er altså godt på vei. Boken jeg ble ferdig med nå, er en av bøkene både mamma, mormor og jeg leste da vi var mindre, nemlig Anne of Green Gables (Anne fra Bjørkely) av L. M. Montgomery. Historien om den rødhårede jenta som flyttet til Matthew og Marilla på Bjørkely brakte oss alle til tårer, og etter at Tonje kjøpte bøkene på engelsk i fjor sommer, har jeg ønsket å lese den på nytt jeg også.



Jeg lånte boken i fjor sommer, men da det ble lite tid til lesing, leverte jeg den tilbake etter ferien. Nå har jeg imidlertid lest den på nytt, mer motivert etter å ha sett TV-serien basert på bokserien. Netflix lanserte nemlig nylig første sesong av Anne with an E i vår/sommer, og jeg bingewatchet serien en helg før vi fikk ferie. Etter å ha grått etter de syv episodene, bestemte jeg meg for å ta opp serien igjen, på engelsk.

Anne of Green Gables handler altså om foreldreløse Anne, som skal flytte inn med Matthew og Marilla Cuthbert. Hun har lenge levd som tjenestepike hos forskjellige familier, og har drømt om den dagen noen ville ha henne. Imidlertid skulle Matthew og Marilla egentlig fått en gutt fra barnehjemmet, og ønsker å sende Anne tilbake.



Gjennom boken følger en Annes liv, fra barneskolen til lærerskole, og selv om den til tider går litt tregt, er det en helt fantastisk historie. Anne er ei ytterst smart jente, med et enda mer imponerende konkurranseinnstinkt, og jeg elsker karakteren. - En så inspirerende hovedkarakter skal en lete lenge etter. Hun er tøff, men også snill og full av fantasi. Hun havner ofte i trøbbel, ettersom hun er noe glemsk og blir lett distrahert, men hun konsentrerer seg om å prøve å være hyggelig, selv mot klassevenninner med frekke kommentarer. Anne er en så fantastisk karakter, at dersom historien ikke frister, vil jeg anbefale å lese boken kun for henne!


Nå er jeg ferdig både med første bok og første sesong, og jeg har lyst til å fortsette på neste bok med en gang. Imidlertid er Tonje på ferie, så jeg må se om jeg ikke drar inn til sentrum for å låne boken i løpet av uken. Første bok var bare så fantastisk, fire av fem stjerner får den av meg i Goodreads, og jeg ser virkelig frem til å følge Annes historie videre.

torsdag 13. juli 2017

Fjåge i Vågen

Gårsdagen ble lang, men samtidig veldig bra. Etter å ha reist fra Roma klokken ti om morgenen, med en mellomlanding i Amsterdam, ankom vi Stavanger nærmere seks på ettermiddagen. Etter en kjapp middag hjemme, dro familien til byen for å se Ingenting spille i Vågen, under Fjåge i Vågen. Både mamma og pappa er begge glad i bandet, som stort sett er rølp dog med "aktuelle" sanger. Pappa ønsket spesielt at jeg skulle få oppleve de lokale heltene fra de siste 20-25 årene live, ettersom de er en del av Rogalands musikkhistorie.

Rogaland Avis' bilde fra konserten

Fjåge i Vågen arrangeres for andre år på rad, midt i Stavanger sentrum. Hver onsdag (og noen torsdager) fremover i juli settes det opp en scene vendt mot barene i Vågen, hvor det blir livemusikk. I hovedsak er det arrangert av utestedene langs Vågen, og Beverly-eier Øivind Ekeland, men også byens restauranter har kastet seg på med stands og laget til en liten food court. Til tross for at været ikke er helt på topp her i Stavanger, er det kjekt og ikke minst viktig at det foregår ting i sentrum nå om sommeren, og det ble åpnet for å bruke scenen til utendørs kino og yoga, dersom noen meldte seg. Initiativ har det i hvert fall ikke til nå vært så mye av, men livekonserter blir i hvert fall arrangert nå i sommer.

Til nå har Vestlandsfanden og Leif & Kompisane spilt, i hvert fall som jeg har fått med meg, og i går sto altså Ingenting på tapetet. Sant skal sies, det er ikke akkurat musikk jeg selv hører på, men jeg har så og si vokst opp med 4 mann og allsang i bilen med pappa. Mye av Ingentings musikk er likevel ganske moro - trolig enda mer moro i et mørkt lokale med litt alkohol, slik som mamma og pappa har opplevd dem før. Sangene er dessuten lette å relatere seg til, aha, "naboen har party - han spele dårlige musikk", og samtlige som var tilstede i Vågen i går kveld virket å kunne alle sangene. God stemning og ikke minst bra initiativ, og det var absolutt en kjekk kveld.


Imidlertid fikk vi hverken plass ved noen av utestedene, og jeg var sliten og trøtt fra en dag med reising. Vi ble derfor ikke så alt for lenge, og dro etter et par sanger. Neste uke er det Gladmatfestivalen i byen, og da blir det ingen konsert, men torsdag 27. juli braker det løs igjen, med 3 Busserulls.

The Handmaids tale

I anledning Valentinsdagen 14. februar, gikk jeg på blind date med en av bøkene på Norli Stavanger. Uten å vite annet enn en kort beskrivelse, plukket jeg ut en bok pakket inn i papir, som jeg tok med meg hjem. Jeg har sett konseptet flere steder før, både på Tumblr og Instagram, og elsker det, ettersom det åpner for bøker, sjangere og forfattere en kanskje ikke ville tatt fra bokhyllen selv.


På boken jeg valgte ut, sto det "An oppressive world where women are no longer allowed to read and are valued only as long as they are viable for reproduction", og boken bak papiret viste seg å være The Handmaid's Tale av Margaret Atwood. Boken er fra 1985, og er en feminist science fiction-roman, med dystopiske trekk. Jeg hadde planer om å begynne på boken med en gang, men lesing har det ikke blitt så alt for mye av i det siste. Derfor ble The Handmaid's Tale en av mine feriebøker, som jeg tok med meg på cruiset. Heller ikke der ble det mye lesing, i hvert fall ikke for min del, men denne fikk jeg i hvert fall kost meg med.



Boken beskriver en fremtid styrt av et strengt, totalitært regime, som er ekstremt opptatt av kvinners fruktbarhet. Majoriteten av kvinnene er blitt infertile og landet beskrevet, Gilead, har problemer med radioaktiv stråling. For å redde menneskeheten har de kvinnene som fremdeles har mulighet til å få barn, blitt "tildelt" rike og mektige menn, med oppgave å produsere barn for dem og deres koner.

Hovedpersoner i boken het June, var gift, hadde en liten datter og jobb. Handlingen foregår imidlertid noen år senere, etter at kvinner mistet retten til å jobbe og bankkontoene deres ble overført til nærmeste mannlige slektning, og hun er blitt en "handmaid" for en av diktaturets kommandører. èn gang i måneden må hun spre beina for ham, mens kona hans sitter bak og holder henne fast. Hun er en av få kvinner som fremdeles kan få barn, og må derfor jobbe som en fødemaskin for eliten.

Boken har fått mye oppmerksomhet i det siste, først og fremst på grunn av TV-serien som nylig har kommet på HBO, men også i forbindelse med debatten om abort; The Handmaid's Tale viser abortmotstand i sin ekstreme ytterlighet. Jeg elsket den, og satt helt fanget, men samtidig var det en veldig vanskelig og tøff bok. For å si det som Marie Kleve, som har anmeldt boken (i sammenheng med TV-serien) i Dagbladet: "The Handmaid's Tale er en kraftfull påminnelse om at frihet og menneskerettigheter er verdier vi aldri må ta for gitt og aldri på gå med på å fire på".

onsdag 12. juli 2017

Roma: Vatikanstaten

Vår siste dag i Roma og av ferien var i går, og for øyeblikket befinner jeg meg på flyet mellom Roma og Amsterdam. Gårsdagen ble brukt på Vatikanstaten, avslapping og nyting av siste natt på hotell, og begynte før klokken slo ni. Vi bestilte fast track-billetter til St. Peterskirken, for å få komme opp i kuppelen der, og slapp derfor forbi alt av køer inn.







Vi hadde valget mellom å gå opp i kuppelen i St. Peterskirken og det Sixtinske kapell, og valgte altså å gå opp flere hundre trappetrinn til toppen av kirken. På toppen fikk vi den utsikten, både av Vatikanet og Roma. Før cruiset var vi også oppe i en av byens høye bygninger, Piazza Venezia, men her fikk vi se Roma fra Vatikan-siden, og dermed en helt annen utsikt.

Etter å ha gått ned trappene igjen, gikk vi rundt og beundret kirken, før vi dro tilbake til hotellrommet. Kirkene nede i Roma er strenge på klær, og vi gikk alle i langbukse og t-skjorte som dekket skuldrene. Kombinert med over 30 varmegrader og trappetrening, rant svetten, og en dusj var nødvendig før vi fortsatte byvandringen.





Etter en liten pause, tok vi turen opp mot Hard Rock Café, på andre siden av byen. Jeg samler imidlertid på glass derfra, og selv om jeg har glemt det sånn alle de andre stedene vi har besøkt, ville jeg i det minste prøve å få tak i et fra Roma. Egentlig var det bare 3 km fra hotellet til restauranten, men i varmen føltes det som en evighet. Vi kom faktisk aldri helt frem, ettersom Henrik ble dårlig, og vi måtte tilbake til hotellet.

Resten av dagen ble stort sett tilbragt på hotellrommet, mens foreldrene hans var ute og utforsket byen. Faren hans var deriblant innom en borg rett nedi gaten fra Vatikanet, som altså var pavens rømningssted for noen århundrer siden. Vi fikk se bilder fra borgen i etterkant, og det var så flott der inne! Så heller ikke ut som om det var så alt for mange mennesker, i motsetning til flere av de andre turistattraksjonene i Roma, så det står absolutt på listen min til neste Roma-tur!



Nå er imidlertid ferien over, og det er tilbake til rutiner. Jeg skal på jobb allerede i morgen tidlig, for å ha en halvtime Grit Strength på Arena, og gleder meg skikkelig til det. For så vidt er det i underkant av tre uker til neste ferie, og da går turen til USA.