lørdag 10. desember 2016

Naiv. Super.

I fjorårets engelsktimer hadde vi flere felles leseprosjekt, og læreren vår satte stort fokus på det å lese mye. Vi hadde flere felles leseprosjekt, i tillegg til å lese i begynnelsen av hver time. I år har vi samme lærer i norsk, og også her leser vi mye, både for å forbedre ordforråd og flyt, og for å ha eventuelle eksempler til neste års særemne. I forrige uke begynte vi på årets første felles leseprosjekt, og frem til over jul skal hele klassen lese boken Naiv. Super. av Erlend Loe.



Personlig har jeg aldri lest noe av Loe før, men jeg vet han er en av jentene i klassens favorittforfattere. I følge læreren skulle boken dessuten minne noe om en av bøkene vi leste i fjor, The Curious Incident of the Dog in the Night-time av Mark Haddon. Egentlig skal vi ikke være ferdige med Naiv. Super før etter jul, men jeg satte meg ned en kveld og leste den fra perm til perm.

Naiv. Super. er en samtidsroman utgitt i 1996, og bli regnet som Loes gjennombruddsroman. Den åpner med at hovedpersonen opplever en eksistensiell krise i sammenheng med sin 25-årsdag. Han slutter på universitetet, flytter ut av leiligheten sin og passer på brorens men sin, mens han er på ferie. Her isolerer han seg, og får tiden til gå ved å lese kompliserte bøker og tid og universet, og minnes barndommen. Hovedpersonen idealiserer det naivet gjennom sin søken tilbake til bardnommen, og kommer nærmere barndommen gjennom lek.



Barndommen og barns naivitet står sentralt i boken, som dessuten er skrevet på en veldig barnslig måte. Den har en veldig enkel uttrykksform, med enkle setninger og oppbygging, og ble dermed også veldig lett å lese. Så særlig fengende synes jeg ikke den var, men den fortalte en god og aktuell historie, som var lett å komme seg gjennom.

onsdag 7. desember 2016

Evighetens form - Aase Texmon Rygh

Jeg elsker kunst. Enten det er kunst i form av malerier og tegninger, fotografi eller skulpturer, er det noe av det som fascinerer meg mest i hele verden. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke er så alt for glad i abstrakt kunst, men heller lukkede bilder, men mitt perspektiv på dette har forandret seg i stor grad de siste månedene.




Stavanger Kulturhus Sølvberget har ofte kunstutstillinger i en av etasjene, og jeg besøkte for første gang en utstilling i mars. Da ble Fin Serck-Hanssens musikkfotografi fra 1979 til 1986 stilt ut, og jeg ble helt betatt av alle de kule bildene. Nå for tiden, og ut året, er det en annen type utstilling på Sølvberget, med abstrakte skulpturer.




Utstillingen var av Aase Texmon Rygh sin vandreutstilling, Evighetens form. Texmon Rygh ble født i 1925, og var en av de første til å introdusere abstrakte skulpturer i norsk offentlighet. Hovedsakelig består utstillingen av hovedverkene hennes; møbiusskulpturene. Møbiusprinsippet handler om et bånd vridd 180 grader før endene festes, og gir en form uten forside, bakside, innside, utside begynnelse eller slutt. Det er fem forskjellige variasjoner over dette prinsippet; rund, stående, liggende, dobbel og trippel, i flere ulike materialer. Her i Stavanger er utstillingen i steinen diabas, og faktisk er en av skulpturene, Møbius stående, utstilt ved Stavanger Kunstmuseum.




Texmon Ryghs skulpturer er mulige å oppleve her ut året 2016, og i utstillingsperioden er det omvisninger mandager klokken 12, og torsdager og lørdager klokken 13. Jeg besøkte utstillingen sammen med Tonje i dag, så det var ingen offisiell utstilling, men vi var de eneste der akkurat da, så vi fikk masse interessant informasjon av de ansatte der. Ufattelig interessant, og ikke minst helt fantastisk flott kunst!



Pepperkakebyen i Stavanger

Hvert år arrangerer Stavanger Aftenblad pepperkakehus-konkurranse, som de siste årene har blitt stilt ut på Sølvberget. Jeg har ikke noe tradisjon med å besøke byen selv, men etter jeg begynte her på Kongsgård og byen ble stilt ut bare minutter herfra, har jeg besøkt den et par ganger de siste to årene. Årets første besøk var i dag, nesten en halv måned etter utstillingen åpnet, sammen med Tonje.






Skal jeg være helt ærlig synes jeg nivået av kvalitet på Pepperkakehusene var noe høyere i fjor, men likevel utrolig mye kreative bygg. Jeg tror jeg selv har laget pepperkakehus én eller to ganger i løpet av livet, og det var i hvert fall ikke i nærheten så bra. Er faktisk noe usikker på om det i det hele tatt sto oppreist...





Uansett en veldig koselig utnyttelse av friminuttet! :)

søndag 4. desember 2016

Katedraldebatten

I Kongsgårds skoleavis, Lille Marius, er i hver utgave en debatt mellom de forskjellige ungdomspartiene. Her blir alle partiene gitt en politisk problemstilling eller et tema, og skal fortelle om partiets standpunkt rundt dette. Jeg er en av få elever på Kongsgård som er medlem i Unge Høyre, og de siste tre debattinnleggene er derfor blitt skrevet av meg.

Nå opp mot jul er det flere halvdager og store vurderinger på skolen, og derfor var det liiiitt kjipt å få et innlegg til Katedraldebatten på toppen av det hele. Hele søndagen min har dermed gått til skriving, og jeg er så og si ferdig med juleutgavens innlegg. Innleveringsfristen er i løpet av morgendagen - jeg var sikker på at den var i dag -, men det er utrolig greit å bli ferdig litt før, i og med at jeg har spanskvurdering på tirsdag.


Denne utgavens debattinnlegg omhandler jul og religion, mens tidligere stilte problemstillinger har vært flyktningekrisen og de foreslåtte innstrammingene og regulering av klesplagg, med tanke på burkini, burka og niqab. Bare et av de to tidligere innleggene kom med, da det ikke ble noe debatt i fjorårets siste utgave. Jeg bloggen om innlegget da det kom ut, men innlegget ble ikke lagt ut da. Her er imidlertid mitt svar, for Unge Høyre, om reguleringer av klær.





Kvelden 14. juli, Frankrikes nasjonaldag, smalt det igjen. En mann med tilknytning til den såkalte Islamske Staten kjørte en trailer inn i en folkemengde og drepte 84 mennesker. På kvelden som skulle feire det moderne demokratiets fødsel, ble Frankrike heller nok en gang offer for enda et islamistisk terrorangrep. Våren 2017 skal det velges en ny president, og alt peker mot at innvandring, integrering, og religion vil spille en stor rolle.

Enkelte byer i Frankrike har allerede innført er forbud mot å bruke den såkalte burkinien, en heldekkende badedrakt ment for muslimske kvinner. Forbudet har blitt møtt med både stor kritikk og hyllest, og flere andre land har innført eller vurderer å innføre lignende forbud mot burkini, niqab, burka osv. I Norge raser debatten om dette er korrekt vei å gå, og eventuelt hvilke andre tiltak som bør settes i gang. Vi ønsker i denne utgaven av Katedraldebatten å høre om hva ungdomspartiene på skolen mener om dette. Er denne typen regulering en god idé, og hvor langt bør man i så fall gå?

Viktige verdier i Unge Høyre er frihet, mangfold og toleranse. Vi baserer vår politikk på troen på enkeltmenneskets ukrenkelige frihet og ansvar for egne valg og handlinger, i tillegg til aksept for forskjellighet og begrensning av offentlige reguleringer. Disse verdiene skapes gjennom frihet, ikke forbud. For oss blir det dermed feil med tiltak som setter grenser for den enkeltes rett til å bestemme selv, også når det kommer til klesvalg. Vi synes det er galt å kontrollere hva folk skal ha på seg.

Å snakke om å forby religiøse plagg hjelper oss heller ikke med integrering i samfunnet. I motsetning legger det opp til en forbudskultur fremfor en samarbeidskultur. Vi vil jobbe for frihet i Norge, og derfor må vi finne andre veier til forsonende løsninger enn å ty til tvang og forbud. Unge Høyre ønsker ikke å innføre forbud, vi jobber for å fjerne dem.

Unge Høyre tror på det selvhjulpne mennesket, det frie mennesket som tar ansvar for seg selv og sine medmennesker, og som respekterer forskjell og viser toleranse i møtet med det som er annerledes. Selv om vi, i hvert fall ikke foreløpig, har noen vedtatt politikk på akkurat burkini-forbud og lignende tiltak, synes vi at å lovregulere hva folk skal ha på seg er en dårlig idé.

 (Innlegget ble skrevet for en tid tilbake, da vi ikke hadde vedtatt politikk på området, så jeg er litt usikker på om det fremdeles er like reelt)

torsdag 1. desember 2016

Vi nisser, vi nisser teller dager i desember...

... og hvilken dag i desember er det i dag?
Det er første desember, det er første desember. Det er første desember i dag!

Vi er endelig i desember, og det er nå offisielt innafor å høre på julemusikk. Ikke at jeg har brydd meg om det, for jeg har hørt på sangene fra Jul i Blåfjell og Jul i Svingen helt siden september/oktober, jeg. Selv om jeg har tjuvstartet med både julemusikk, julepynt og pepperkaker, kjenner jeg at jeg får ekstra mye julestemning av bare det faktum at vi er i desember. Det er bare snakk om et par uker til juleferie, julemat og feiring med familie, og jeg kan nesten ikke vente!


Første desember betyr også åpning av første kalendergave. Jeg e-l-s-k-e-r kalendere, og i år har mamma laget pakkekalender til meg. I første luke lå det en sjokoladekalender. I tillegg til kalenderen hjemme, har vi kalender på jobb og på skolen. Eller, på skolen er det mer et secret santa-opplegg, perfekt for meg som eeeelsker å planlegge og kjøpe litt mer spesifikke gaver.




Åhh, jeg gleder meg allerede til i morgen, når det er tid for å åpne neste gave i adventskalenderen!

tirsdag 29. november 2016

Hummerfiske 2016

I helgen var jeg nede på hytten sammen med familien og Henrik, og lørdag morgen sto hele gjengen opp tidlig for å dra opp hummerteiner. På Sørlandet varer hummersesongen fra oktober til slutten av november, og siden vi ikke hadde anledning til å dra ned i løpet av uken, dro vi dem opp i helgen. Ikke at de siste fire dagene hadde noe betydning, de siste ukene av fisket er det uansett smått med hummer i teinene, og guttene hadde allerede dratt opp flere teiner i forkant.



Jeg har vært med på å fiske hummer før, men vanligvis sitter jeg bare i båten og tar bilder, mens de andre strever med å hale opp teinene. Jeg holder meg til å spise hummeren, og ta bilder med den, på en måte. Denne gangen døde imidlertid kameraet omtrent med en gang vi kom ut på sjøen, og derfor måtte jeg bidra jeg også. Jeg halte opp én teine, og det bare halvveis, da den satte seg fast i bunnen.




Det var ikke noen hummer i teinene vi dro opp, men det gjorde ikke så alt for mye, bortsett fra at jeg ble kastet som lykkebringer. Dette er nemlig første gang noen sinne vi ikke har fått hummer med meg om bord... Vi endte likevel opp med 30 hummer denne sesongen (ikke inkludert rognhummer og de under minstemål), og vi har fremdeles myyye igjen i samleteinen. Hummer er noe av det beste jeg vet, både kokt og stekt i hvitløk, og som jeg gleder meg til å hummer til middag i romjulen og etter jul!

Jeg er en Morgenhelt

Jeg har vært medlem av Arena Treningssenter i et par år nå, og hver vinter har de kjørt en Morgenhelt-kampanje. Det kan være tungt å komme seg opp om morgenen, spesielt nå som det er grusomt kaldt og mørkt ute, og derfor har de som kommer og trener før halv åtte om morgenen mulighet til å få en kaffekopp som synlig bevis på at en er en morgenhelt.


Morgentrening er noe av det kjekkeste jeg vet om, og om sommeren er jeg ganske flink til å komme meg opp av sengen. Om vinteren derimot, er det vondt å reise seg fra den varme sengen. Nå har jeg timer på Arena både mandag og tirsdag morgen, så de dagene er ikke noe problem, men det er ikke ofte jeg blir sett de andre dagene i uken. Jeg står opp i tide, men kommer meg rett og slett ikke lenger enn det. Jeg har imidlertid klart å få kaffekoppen to år tidligere, og dermed har koppen blitt motivasjon til å stå opp i tide og dra på treningssenteret.

Det er ikke bare kaffekoppen som får meg opp av sengen om morgenen lenger. Jeg har nemlig kommet over verdens mest geniale life hack, det synes jeg selv i hvert fall. Alle andre tror jeg er helt gal, men jeg har begynt å sove i treningstøy. Da har jeg nemlig allerede på treningsklærne når jeg står opp, og må bare pusse tenner før jeg går ut døren. Jeg sparer mye tid, i tillegg til jeg ikke har hjerte til å ta av treningsklær uten å ha trent. Jeg sover altså i treningsbh og tights (og pulsklokke, men det er mer for å tracke søvn) hver natt, og jammen har jeg ikke kommet meg på trening hver hverdag den siste uken!



Innsatsen min på morgentrening forrige uke ga meg ikke bare god samvittighet, en våken meg og masse overskudd, men også Morgenhelt-koppen. Lykke! Nå har jeg fått kaffekoppen for tredje år på rad, av tre år, og selv om jeg ikke drikker kaffe, er det utrolig moro!

Selv om jeg nå har fått "premien" vil jeg selvsagt fortsette å trene om morgenen, og jeg satser på å få inn morgenøkter både onsdag, torsdag og fredag denne uken også.

søndag 20. november 2016

Sunday runday

Løping er en av få idretter jeg har klart å opprettholde over flere år. Helt siden 9-10 årsalderen da pappa nærmest måtte piske meg rundt Mosvannet, til i dag hvor jeg løper halvmaraton av egen vilje. Jeg liker både langturer, intervaller, korte som lange, bakkeløp og egentlig løping generelt, men kanskje aller mest litt lengre joggeturer og litt kortere intervaller.

Slenger med et bilde fra en dag det å løpe ikke var like gøy

Jeg har ikke så veldig mye tid til å løpe ute i hverdagen, jeg prioriterer det i hvert fall ikke, ettersom det er så ufattelig mye lettere å hive meg på sykkelen og kjøre et par runder med intervaller i stedet. Jeg jogger noen ganger, men da som regel i helgene og hvis jeg ikke har tilgang på treningssenter.

Etter mitt forrige halvmaraton, hvor jeg stilte til start uten noe distansetrening i beina, har jeg fokusert mer på å løpe lengre turer ute, i hvert fall til en viss grad. De siste tre søndagene, inkludert dagen etter 3-Sjøers, har jeg derfor løpt rundt Stokkavannet med Henrik. Turene har gått i et ganske rolig tempo, men jeg har kommet meg rundt og begynner å bli vandt til å løpe over lengre tid igjen. Planen er å sakte med sikkert øke distanse, slik at jeg, og forhåpentligvis han også, stiller til start i et halvmaraton (eller en 10-kilometer) til våren.


Turene har gått ganske fint til nå, og det har ikke vært alt for kaldt. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til vinteren og eventuelt snøen kommer, for å løpe da er ikke like gøy. Brodder har jeg heldigvis fra i fjor, så jeg har i hvert fall ikke noen unnskyldning til å avlyse den ukentlige joggeturen.

fredag 18. november 2016

Justin Bieber til Stavanger

Jeg elsker å gå på konserter, og opp gjennom årene har jeg sett One Direction, to ganger, Rihanna, P!nk, Isac Elliot, 50 Cent, Kaizers Orchestra, Oslo Ess, Honningbarna, Marcus og Martinus og tonnevis av andre artister, både nasjonale og internasjonale, opptre på scenen. En konsert jeg derimot aldri har fått gått på, er Justin Biebers.


Bieber har jeg likt siden det første albumet hans kom ut, men konsertene hans har jeg aldri vært på. Han har vært i Oslo flere ganger nå, men jeg har aldri fått tak i billetter eller hatt anledning til å dra. De siste årene har jeg heller ikke hatt noe håp om å dra, og min indre fangirl har stort sett forsvunnet, i hvert fall når det kommer til ham. Jeg har hørt de nyeste sangene med radioen og slik, men jeg så ikke engang på billetter da han spilte i Telenor Arena i høst. Nå ser det derimot ut som om jeg får sett mitt tidligere celebrity crush, og det her i Stavanger.

I går, tror jeg det var, ble det nemlig lansert at Justin Bieber kommer hit til Stavanger. Jeg fikk det først med meg gjennom et Facebook-arrangement som diverse venner trykket "skal" og "interessert" på, men nå som det florerer av false arrangement der, tenkte jeg at det nok var falskt. Hvem kommer hit, liksom, til lille Stavanger. En stund etter begynte avisene å skrive om det, at Justin Bieber kommer på Rogalands største konsert noensinne.


Konserten skal være på Forus Travbane 7. juni 2017, - bare dager etter at jeg blir 18 -, og det er plass til 36 000 mennesker. Biber kommer dessuten ikke alene, og konserten, som har fått navnet Den Store Sommerfesten, blir som en liten festival. Justin Bieber er hovedmannen, men det kommer tre andre internasjonale navn. Ett av dem er allerede offentliggjort, og Bieber får selskap av en av verdens største DJ-er; Martin Garrix.

Billettene slippes etter helgen, og siden mamma og pappa ikke er hjemme for øyeblikket, tvilte jeg på at jeg kom til å få se Bieber denne gangen heller. De er nemlig i London, og kan ikke bruke tid på å vente i kø på Bieber-billetter. Derfor ble jeg ufattelig overrasket da pappa ringte i går kveld, og sa at de hadde skaffet to billetter gjennom forsalget. Med andre ord: JEG SKAL ENDELIG FÅ SE JUSTIN BIEBER LIVE.

Selv om det er godt over et halvt år til konserten, gleder jeg meg helt utrolig mye. Dette blir Stavangers største konsertarrangement noen sinne, og jeg er så gira på å få oppleve det. Selv om jeg ikke er like stor fan av Justin som jeg var under the Believe-tour, gleder jeg meg bare mer og mer for hvert minutt som går, haha!

mandag 14. november 2016

Utsikt til paradiset

Vi leser mye i norsktimene, og i disse timene prøver jeg for det meste å lese bøker av norske forfattere. Med årene har antall norske bøker falt drastisk for min egen del, og jeg foretrekker i stor grad å lese på engelsk. I disse norsktimene har jeg derimot tatt et dypdykk i mamma og pappas bokhylle, for å finne norske bøker. Første bok jeg har blitt ferdig med, er Ingvar Ambjørnsens Utsikt til paradiset.



Boken handler om Elling, en mann i trettiårene som i alle år har levd sammen med moren. De lever et ensomt liv, isolert fra omverdenen, til tross for at de bor i en høyblokk i Oslo. Som Elling selv sier i boken; moren var enebarn, han er enebarn: ingen kommer på besøk. Boken åpner med at moren er død, og hun etterlater et tomrom i Ellings liv. Dette tomrommet fyller han med livet til menneskene i naboblokken, ved å følge med på dem gjennom et teleskop. Han føler selv han blir en del av samfunnet gjennom disse menneskene, og fantaserer og finner opp scenarioer hvor han er en del av deres liv: en del av paradiset.



Boken var veldig vittig, men samtidig noe trist. Den skildrer ensomhet og isolasjon, problemer samfunnet også ser i dag. Selv om den var skrevet lett, med lett språk og lette tanker, var det en tung bok å lese. Ellings historie ble lett å relatere og leve seg inn i, og temaene boken tar opp er så innmari viktige også dagens samfunn, spesielt nå som det nærmer seg jul.