mandag 29. februar 2016

A month without....

..."Jeg orker ikke"

Den siste dagen i februar - skuddårsdagen - nærmer seg slutten, og fra og med i morgen skal jeg fokusere på en ny ting i mitt A year of living without-prosjekt.

Den siste måneden har jeg prøvd å holde meg borte fra å bruke penger, noe som viste seg å være skikkelig vanskelig. Jeg har ikke brukt egne penger på mat eller snacks, men kortet har likevel blitt dratt er par ganger og penger har flydd ut vinduet. Allerede første dagen i måneden bruke jeg penger, for å betale for Hålandsvannet Halvmaraton (til mitt forsvar økte prisen i midten av februar, og jeg hadde lite lyst til å betale en hundrings mer kun fordi jeg ikke skulle bruke penger). Resten av uken gikk like dårlig, og jeg kjøpte både konsertbillett til Oslo Ess på Folken og introduksjonskurs i Kettlebells. Good going, Marlene. Resten av måneden gikk forsåvidt ganske greit, helt til jeg betalte årskontigenten min til Unge Høyre i helgen. Måneden gikk med andre ord ikke helt som den skulle, men jeg holdt meg i det minste unna kaféer og matbutikker!


I mars skal jeg holde meg unna noe helt annet, nemlig å bruke "Jeg orker ikke" som unnskyldning. Jeg bruker unnskyldningen hele tiden, enten det gjelder politiske møter og debatter, venner eller å hjelpe resten av familien med ting. Dette vil jeg prøve å redusere, for det er en vane som skaper lite positivt i hverdagen.

Jeg krysser fingrene for at denne måneden går bedre enn flere av de andre, og at jeg er en dårlig vane fattigere når måneden er ferdig!

Ukens første morgenøkt

Den følelsen å være ferdig trent før klokken slår halv åtte, og det på en mandag! Da har jeg hele dagen fri, selv om jeg helt ærlig heller skulle ha dratt på enda en løpeøkt halv åtte i kveld, i stedet for å jobbe med de tre muntlige vurderingene som jeg nå har tid til.

Morgentrening er noe av det beste jeg vet, for til tross for at det betyr at jeg må lage lunsj selv, vekker det kroppen og føler jeg klarer å konsentrere meg mer på skolen. I dag morges var det løpegruppe med Morten på planen, og vi løp bakkeintervaller på cascades-programmet som ligger inne på tredemøllen. Økten varer i tretti minutter, og består av to topper. Eller, det ser ut som to topper, men egentlig blir incline'n tredemølla bare brattere og brattere, før den i pausen blir mindre bratt, og så mer bratt.


Helt ærlig kan jeg ikke tro at jeg kom meg opp da vekkerklokken ringte halv seks i morges, og at jeg kom meg i seng tidlig nok i går kveld. De siste ukene har jeg nemlig både prokrastinert leggetid og oppvåkning, og omtrent snudd døgnrytmen på hodet.

Neste morgentrening er allerede på onsdag, - jeg må komme meg tilbake i rutiner med en gang -, og da skal jeg på Grit Mix.

søndag 28. februar 2016

Banana chocolate chip cookies

For et par måneder siden fant jeg en oppskrift på noen halvveis sunne banan-cookies på Kristina Andersens blogg. Jeg elsker banan, og har tenkt på å lage kjeksene siden. I formiddag hadde jeg litt tid til overs - jeg sto opp åtte så fikk gjort en del skolearbeid - og bestemte meg for å prøve det ut.


Du trenger: 
 ♥ 2 bananer  ♥ 3 dl havremel  ♥ 1 ss bakepulver  ♥ 1 ss smeltet smør  ♥ 1 egg  ♥ 30 g kokesjokolade

Jeg begynte med å forvarme ovnen til 200 grader, før jeg blandet havremel, egg, bakepulver, smør og oppkuttede bananer med en stavmikser. Da ingrediensene var blandet skikkelig, hakket jeg opp kokesjokoladen og blandet forsiktig inn i røren. Røren fordelte jeg i små hauger på et stekebrett med bakepapir, og stekte dem på midterste rille i ovnen i et kvarter.



Jeg fikk rundt 15 små og ganske tykke cookies, som smakte helt fantastisk! De var ikke helt sprø, det tror jeg de var for tykke til, men gode likevel. Hadde det ikke vært for at jeg har lovt Heidi at hun skal få smake i morgen, og at resten og familien også vil ha noen cookies, hadde det nok vært tomt nå! :)





Jeg har endelig begynt å synes at det er litt gøy på kjøkkenet, og når jeg går gjennom bildene på kameraet har jeg egentlig lagt en del de siste ukene. I tillegg til pannekaker, boller (vel, her spiste jeg mer enn jeg lagde) og rundstykker, har jeg også laget bananpannekaker 4-5 ganger og middag i hvert fall tre helger denne måneden.

lørdag 27. februar 2016

To Kill a Mockingbird av Harper Lee

I sammenheng med et expository essay vi fikk i oppgave å skrive i engelsken, har jeg lest To Kill a Mockingbird (1960) av Harper Lee. Jeg har lest mye om en av bokens karakterer, Atticus Finch, og da jeg trengte et godt eksempel på noen som tok en sjanse, var han et klart valg. Jeg fikk låne boken av Tonje, og entret Maycomb, Alabama på 30-tallet



Jeg var ikke ferdig med hele boken da essayet skulle leveres, men fikk masse inspirasjon til eksempelet mitt. Boken ble jeg først ferdig med i dag, og jeg likte den skikkelig godt.

- Spoiler alert -
To Kill a Mockingbird handler om å vokse opp på 1930-tallet i sørstatene i USA. Boken dekker tre år av livet til Scout Finch, som bor sammen med storebroren Jem og faren Atticus, som er advokat, i Maycomb, Alabama. Maycomb er en liten by, og hver families sosiale status er avhengig av hvor de bor, hvem foreldrene er og hvor lenge familien har bodd i Maycomb. Atticus oppdrar barna sine på egenhånd, etter konas død, med litt hjelp av naboer og den svarte hushjelpen Calpurnia.

Litt uti boken finner Scout og Jem ut at faren skal representere en svart mann, Tom Robinson, som er tiltalt for å voldta og banke opp ei hvit jente. Familien, som tidligere har vært veldig respekterte i byen, må plutselig tolerere rasistiske kommentarer og fornærmelser på grunn av farens rolle i rettssaken. Selv om Atticus ble utnevnt som forsvarer av Robinson, må han tåle kritikk fordi han faktisk velger å forsvare mannen skikkelig. Flere av innbyggerne er nemlig under oppfatning av at det kun er hvite som fortjener rettferdige rettssaker. 

Atticus beviser at Robinson ikke kunne ha begått forbrytelsen, men han blir likevel dømt skyldig. Etter dette kommer Atticus i konflikt med anklagerens familie, som mener han har svertet deres allerede ødelagte navn og rykte.


Selv om jeg likte boken veldig godt, tok det litt tid før jeg ble skikkelig fanget av dem. De første kapitlene var interessante og kjekke, men jeg kom ikke til det punktet hvor jeg ikke klarte å legge den fra meg. Når rettssaken begynte, derimot, ble jeg virkelig hektet på kroken! Alt i alt elsket jeg historien, karakterene de vittige kommentarene til Scout og Atticus som alltid var full av visdom. Jeg har definitivt funnet en ny favorittkarakter i Atticus Finch.


Boken forteller om rasismen forfatteren var vitne til som barn i Alabama, men jeg føler egentlig den er ganske aktuell selv i dag, med fargede som ikke blir behandlet rettferdig av politi og rettssystem. Åh som jeg gleder meg til å begynne på "etterfølgeren" av boken, Go Set a Watchman!

torsdag 25. februar 2016

Fellestrening med Naprapatlandslaget Stavanger

I dag arrangerte Naprapatlandslaget Stavanger og Redbull, noen av samarbeidspartnerne med Wings for Life World Run, løpetrening. Jeg skal ikke delta i løpet, som arrangeres 8. mai, siden jeg er i Aberdeen, men jeg har alltid lyst til å bli med på litt ekstra trening.



Wings for Life World Run har et utrolig kult konsept, hvor målstreken, i form av en bil, jager deg. Løpet foregår samtidig i 33 ulike land, i Stavanger er det klokken ett på formiddagen mens det i andre land er midt på natten. Jeg har hatt kjempelyst til å bli med på løpet både i år og i fjor, men har ikke fått sjansen enda.

Dagens trening hadde fokus på løpeteknikk, og jeg fikk med meg Heidi på treningen på Stavanger Stadion. Økten besto i hovedsak av å løpe rundt banen mens vi fokuserte på å løpe på forskjellige måter, mens ansatte fra Naprapatlandslaget ga tips til hvordan forbedre teknikk. Jeg løper blant annet litt sjanglete med beina, hvor jeg setter beina foran hverandre i stedet for rett frem. Vi hadde pauser etter hver runde, så noe tung økt var det ikke, men veldig greit å få litt terping på teknikk.


Treningen varte i rundt en time, så mens vi ventet på å bli hentet løp Heidi og jeg et par runder til rundt fotballbanen. Naprapatlandslaget skal ha to til fellestreninger før løpet, begge to på torsdager, så jeg håper å få blitt med på de også! :)

onsdag 24. februar 2016

Mine favorittintervaller på tredemøllen

Helt siden jeg begynte å løpe har jeg likt intervaller ganske godt. Det tar ikke så lang tid, jeg kan løpe på en høyere hastighet enn vanlig (og dermed føle meg helt sykt rask) og jeg merker forbedring raskt.  Rundt to ganger i uken er jeg på løpegruppe på treningssenteret, og da løper vi forholdsvis intervaller. For at treningen ikke skal bli for ensformig, og dermed kjedelig, løper vi forskjellige typer intervaller hver uke. Jeg har derfor vært borti flere typer intervaller, og har noen intervaller jeg liker bedre enn andre;

45-15
Min helt klare favorittintervall er 45-15. Her løper en i 45 sekunder og står deretter på kanten av møllen i 15 sekunder. Vanligvis tar jeg 15 drag, og dersom en ser bort i fra oppvarming og nedjogg, løper jeg bare i et kvarter! Farten skal imidlertid være ganske høy, og siden pausene er såpass korte, stiger pulsen for hver intervall. Jeg synes selv disse intervallene er kjempekjekke, de femten minuttene går kjempefort og jeg føler jeg løper skikkelig fort. Flere bekjente, som ikke er like glade i intervaller, har også prøvd denne økten, og synes også den var ganske grei.


Pyramide-intervaller
En intervall jeg ikke løper så veldig ofte, men som jeg synes er veldig kjekk, er pyramide-intervaller. Her får jeg en kombinasjon av både korte og litt lengre intervaller, som også er veldig greit. Det er litt ulikt hvordan en utfører intervallene, på skolen varte pausene halvparten av intervallen, mens på løpegruppen er pausene litt varierende. Da løper vi først i ett minutt, før vi har pause og jogger i ett, så to minutter og ett minutts pause, tre minutter og to minutts pause, fire minutter og to minutts pause, fem minutter på og tre minutter pause. Etter de fem minuttene er vi på toppen av pyramiden, og skal dermed ned igjen. Da gjør vi akkurat det samme, og løper i fire, tre, to og ett minutt med de samme pausene som forrige gang. På disse intervallene er farten varierende, men jeg har en regel at jeg alltid skal være godt over 12 km/h når jeg løper intervaller på flat bakke, siden jeg klarer å løpe såpass raskt rundt Mosvannet i 15 minutter.


Pyramide-intervaller med stigning
På løpegruppen på mandag prøvde vi ut en ny intervall, som bare var helt super! Intervallen lignet litt på pyrmide-intervall, bare at i stedet for å øke tiden på intervallen, økte vi stigningen. Vi begynte med å stille stigningen på 0% - vanligvis løper på vi 1-1,5% - og et tempo som var litt utfordrende selv på 0%. Det var likevel viktig at farten ikke måtte være for høy, slik at vi ikke måtte ta den ned etter som stigningen gikk opp. Jeg begynte på 11,5 km/h, siden jeg var litt usikker på farten. Alle intervallene her varte i to minutter med ett minutts jogging i mellom, og for hvert drag økte vi stigningen med ett prosent, helt til vi var oppe på 5%. Etter den siste intervallen, begynte vi på den siste delen av økten. Da skulle vi ned fra pyramiden, og stigningen måtte da senkes. Stigningen gikk ned på samme måte som den gikk opp, ett prosent for hver intervall, men samtidig som vi tok ned stigningen, økte vi farten med 0,5 km/h. På den siste intervallen skulle jeg dermed ha løpt på 13,5 km/h, men siden dette ble litt for lett (jeg girer alltid litt på på slutten), løp jeg heller på 14.

Jeg liker også å løpe intervaller utendørs, men det gjør jeg ikke så veldig ofte. I så fall er det gjerne bakke- eller trappe-intervaller, eller noen intervaller jeg løp med Haakon for omtrent ett år siden. Dette er skikkelig gøy, og jeg gleder meg til å dra med meg pappa og Sindre ut når været blir litt bedre!

mandag 22. februar 2016

Hjemmelaget juice

I dag morges skulle jeg egentlig på løpegruppe, men på grunn av steinglatte veier kom jeg meg ikke ned til treningssenteret. Jeg prøvde å sykle, men falt bare et par hundre meter borti gaten, og innså at jeg aldri kom til å komme ned i tide. Pappa var våken da jeg kom hjem igjen, og vi gjorde et forsøk på å kjøre, med siden vinduene var frosne var det også til ingen nytte. Det ble ikke morgentrening på meg i dag med andre ord, men heldigvis har jeg fått plass på timen i kveld.



Når jeg først har stått skikkelig opp, klarer jeg ikke sovne igjen, så jeg så ikke vitsen i å legge meg da jeg kom hjem igjen. I stedet fant jeg frem juice-maskinen, og lagde juice. Vi hadde ikke så mye frukt eller grønnsaker hjemme, men jeg mixet sammen litt epler, gulrøtter, agurk og sitron, og fikk akkurat nok juice til å fylle ei flaske. Lykke!




Mamma og pappa tok nettopp med juice-maskinen hjem fra hytten, og jeg håper på å bruke den mer her hjemme enn vi har gjort der. Nå kan jeg jo lage juice med meg til lunsj også, hvis jeg klarer å stå opp tidlig nok til det.

søndag 21. februar 2016

Cottage cheese-rundstykker

I morgen skal jeg på morgentrening, noe som betyr at jeg må lage lunsj selv. Jeg prøver å ikke bruke noe særlig med penger på mat, og har derfor med mat hjemmefra hver dag. Vanligvis har jeg med meg Fiberrik-plater med makrell i tomat eller kaviar, men siden vi har tomt for dette akkurat nå, valgte jeg å droppe platene og heller lage rundstykker.

Jeg brukte en oppskrift jeg fant på Eirin Kristiansens blogg, hvor jeg bare trengte seks ingredienser; 2 egg, 250 gram havregryn, 250 gram cottage cheese, 1 1/2 ts bakepulver, litt salt og sesamfrø. Jeg blandet alle ingrediensene sammen, bortsett fra sesamfrøene som ble strødd på toppen etter jeg hadde formet dem, og stekte dem på 200 grader i en halvtime.



Oppskriften ga rundt ti små rundstykker, som smakte skikkelig godt. God lunsj til både i dag og i morgen! Neste gang på jeg imidlertid bruke stavmikser, slik at cottage cheese-bitene blir fordelt skikkelig inn.

lørdag 20. februar 2016

Oslo Ess på Folken

Torsdag kveld hadde mitt favorittband fra Norge, Oslo Ess, konsert på Folken. Egentlig hadde konserten 18 års aldersgrense, men heldigvis har Folken vergeordninger, hvor en kan dra på konserter selv om en ikke er gammel nok, dersom en blir med en foreldre. Jeg fikk derfor med meg pappa, som faktisk introduserte meg til Oslo Ess på konserten.

Dørene åpnet klokken åtte, men siden oppvarmingen ikke begynte før en time senere, var vi der ikke før rundt halv ni. Egentlig hadde vi nok ikke trengt å komme så tidlig, pappa nektet å stå foran uansett, så vi gikk bare rundt og kikket i lokalet i mellomtiden. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 - da var pappa såvidt gammel nok til å gå der -, og har flere plakater fra tidligere konserter på veggene. Veldig interessant å se alle de "store" navnene som spilte der lenge før min tid, og høre pappas historier fra de konsertene han har vært på.


Bandet som varmet opp, Eurotrash, kom på scenen rett etter ni. Musikken deres var ikke helt min greie, jeg foretrekker melodiøs rock, men kult likevel. Det var likevel helt greit, og jeg likte den nyeste låta deres, Mature, som forøvrig ligger på førsteplass under Rock på iTune. Vokalisten hadde også skikkelig god humor, og bygget skikkelig bra opp til sangene.



Eurotrash spilte i omtrent en halv time, og etter det ventet vi en halvtime til på Oslo Ess. De kom nylig ut med et nytt album, Konge uten ei krone, og spilte flere sanger fra dette albumet. Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke har kommet helt inn i det enda, og kunne dermed ikke alle sangene. Jeg er av den typen som finner noen sanger jeg liker ekstra godt, og så hører jeg disse på repeat i flere uker. På Konge uten ei krone sverger jeg til Underholdning, Trøbbel (med OnklP), Finner ikke ord, og sånn halvveis Amerika og Her er jeg. I tillegg til de nye sangene, spilte de selvsagt noen av de eldre hitsene også, deriblant Caroline, Alt jeg trenger og Bislett Stadion.




Konserten varte ikke så veldig lenge, men det var bare helt fantastisk. Selv om det ikke ble noe første rad, så jeg ganske godt og hørte enda bedre. En skikkelig bra kveld, og jeg håper det ikke er alt for lenge til de kommer tilbake til Stavanger.

torsdag 18. februar 2016

New In

Til jul fikk mamma et skjerf fra Creative Collective av meg, og selv om det egentlig var til henne, har jeg så og si bodd i det i vinter. Skjerfet er tykt og veldig mykt, noe som har vært perfekt nå som det har vært ganske kaldt her i Stavanger.



Da jeg gikk forbi Høyer etter trening i dag morges, hadde de salg på ponchoene fra Creative Collective. Jeg har hatt lyst på poncho/sjal lenge, og etter en telefon til mamma ble ponchoen kjøpt. Vi skal dele på den, men ettersom mamma ikke kommer til å bruke den på jobb, kan jeg bruke den på skolen.



Ponchoen min er i beige og brun, men kan også fås med ruter og i andre farger. Elsk!

mandag 15. februar 2016

8Tracks

Jeg er veldig glad i å høre på musikk, men noe jeg aldri har klart, er å høre på musikk mens jeg leser eller jobber med skole. Det ender alltid opp med at jeg konsentrerer meg mer om å velge musikk og høre på teksten, enn å faktisk jobbe. I tillegg har jeg en veldig dårlig vane; jeg skipper sanger som ikke høres fengende ut fra de første tre sekundene.


For et par år siden fant jeg løsninger; 8Tracks. 8Tracks er en nettside/app hvor en kan søke på nøkkelord, artister eller moods, og så får en spillelister basert på dette. En får ikke vite hvilke sanger spillelisten inneholder, bare tagsene og beskrivelsen av listen. Sangene kommer opp etter hvert som de blir spilt, og en kan bare skippe et visst antall sanger på hver spilleliste.



Jeg har egentlig ikke brukt appen så mye før, men de siste ukene har jeg blitt hektet. Jeg hører mye på instrumental-musikk, slik at jeg ikke kan lære meg teksten og bry meg om det, og for det meste går det i rolige spillelister som passer til skolearbeid. Mine favoritter akkurat nå, er listene The Scholar og fire forskjellige lister som passer til de forskjellige husene på Galtvort. Elsk!

søndag 14. februar 2016

Kire #2: Forbannet

I høst fikk jeg tilsendt boken Forbannet av Gyldendal Forlag. Boken er andre bok i trilogien Kire av Tonje Tornes, og serien er omtalt som erkenorsk kvalitetsfantasy.

I forrige bok fant hovedpersonen, Erik, ut at han har magiske evner og kan sanse den magiske verden. Han fant venner i tvillingene Trine og Trone, og plagede Lena, som alle er knyttet til den magiske verdenen, og ikke minst hulderen Flora. Alle fire får hjelp av britiske Flink, som forklarer om magi og hjelper dem med å håndtere kreftene sine.

Gamle farer er imidlertid ikke borte, og det dukker også opp nye trusler i oppfølgeren. Rosalin, sjefshulderen og moren til Flora, er enda sperret inne i Sirdal, og hennes eneste vei ut er å drepe sin egen datter. Ungdommene finner også en fare i moren til Erik sin lege, Fjeldberg, og nye og eksotiske folk kommer til bydga.



Jeg likte boken skikkelig godt, og jeg kom inn i handlingen med en gang, til tross for at jeg ikke har lest den første boken. - Det at det sto et lite sammendrag av det som var skjedd i serien til nå, var også til stor hjelp. Boka var ganske spennende, og det at boken har handling på Vestlandet, i Sirdal, gjorde den enda kjekkere!

Jeg likte også at Erik ikke bare ble fremstilt og en stil og grei helt, men at også han hadde sine negative sider. Han oppførte seg dårlig i mye av boken, men dette synes jeg fikk ham til å fremstå som mer realistisk.

lørdag 13. februar 2016

Feiring av ferie

På torsdag fikk vi, én dag før de fleste andre, vinterferie. Jeg sto likevel opp til vanlig tid, for å ha tid til å vaske huset og skrive ferdig et essay. - Og så dro jeg selvfølgelig på trening! Jeg var først på løpegruppen om formiddagen, før jeg senere på dagen dro på en økt med dobbel Grit.

Etter Grit-timene dro jeg til Tonje, for å feire at det er ferie og sørge over at Heidi har dratt til Thailand og Hong Kong uten oss. Sofie, som går i en av de andre klassene på Kongsgård, var der også, og vi stekte pizza og lagde brownies med appelsin.



Jeg prøvde også far til Tonjes ClassyWalk, og for en skummel ting! Etter å ha sett alt for mange videoer av folk som faller på brettene, var jeg allerede skikkelig redd. Det var likevel overraskende lett å komme seg på, men å faktisk kjøre var litt vanskeligere. Jeg klarte å bevege meg litt, men foreløpig tviler jeg på at jeg går til innkjøp av en slik selv. I den farten jeg hadde, er det raskere å gå! Tonje og broren var derimot godt vante til brettet, så det er nok lett når en først lærer seg å stå på det.


Det var en veldig koselig start på ferien! Nå er jeg imidlertid ganske alene, for Tonje reiser til Paris i morgen, mens Thale er i Voss. Forhåpentligvis er det andre som også er hjemme, jeg tror ikke Mathea skal reise bort, slik at jeg ikke er alene hele ferien! :)

Sofie 17 år

I starten av februar fylte en av venninnene mine, Sofie,  17 år, og torsdag kveld ble dagen feiret hjemme hos henne.

Kveldens tema var dress to impress eller galla-antrekk, noe som gjorde at jeg stresset med å finne noe å ha på meg hele uken. Jeg kan ikke fordra å være over- eller underdressed, og tvinger alltid vennene mine til å sende bilde av outfits før jeg kler meg! Denne uken var imidlertid problemet at jeg ikke har noen fine kjoler. Jeg har et par hverdagskjoler og noen sommerkjoler, men bortsett fra det er skapet mitt fullt med alt annet enn kjoler. Mamma, derimot, har kjempemange flotte kjoler, så jeg fant fort ut at jeg måtte se i hennes skap. Jeg fant veldig mange fine kjoler, som passet perfekt til tema, men vi har selvfølgelig ikke samme størrelse i klær. Til slutt endte jeg opp med en hvit og poofy one-strap kjole.



Jeg kom litt sent, så vi begynte å spise med en gang jeg kom. Sofie hadde laget noen helt utrolig gode, fylte baguetter som jeg få oppskriften på!



Etter middagen spilte vi et par runder med mimeleken, spiste vi dessert; Snickers-kake, hjemmelaget Oreo-sjokolade og sjokoladekake med kremfyll.




Jeg måtte gå rett etter at vi hadde spist, siden pappa, som skulle hente meg, hadde jobb fredags morgen. Det var en skikkelig koselig kveld, og veldig gøy å bli kjent med Sofie sine "andre" venner! :)