tirsdag 29. november 2016

Hummerfiske 2016

I helgen var jeg nede på hytten sammen med familien og Henrik, og lørdag morgen sto hele gjengen opp tidlig for å dra opp hummerteiner. På Sørlandet varer hummersesongen fra oktober til slutten av november, og siden vi ikke hadde anledning til å dra ned i løpet av uken, dro vi dem opp i helgen. Ikke at de siste fire dagene hadde noe betydning, de siste ukene av fisket er det uansett smått med hummer i teinene, og guttene hadde allerede dratt opp flere teiner i forkant.



Jeg har vært med på å fiske hummer før, men vanligvis sitter jeg bare i båten og tar bilder, mens de andre strever med å hale opp teinene. Jeg holder meg til å spise hummeren, og ta bilder med den, på en måte. Denne gangen døde imidlertid kameraet omtrent med en gang vi kom ut på sjøen, og derfor måtte jeg bidra jeg også. Jeg halte opp én teine, og det bare halvveis, da den satte seg fast i bunnen.




Det var ikke noen hummer i teinene vi dro opp, men det gjorde ikke så alt for mye, bortsett fra at jeg ble kastet som lykkebringer. Dette er nemlig første gang noen sinne vi ikke har fått hummer med meg om bord... Vi endte likevel opp med 30 hummer denne sesongen (ikke inkludert rognhummer og de under minstemål), og vi har fremdeles myyye igjen i samleteinen. Hummer er noe av det beste jeg vet, både kokt og stekt i hvitløk, og som jeg gleder meg til å hummer til middag i romjulen og etter jul!

Jeg er en Morgenhelt

Jeg har vært medlem av Arena Treningssenter i et par år nå, og hver vinter har de kjørt en Morgenhelt-kampanje. Det kan være tungt å komme seg opp om morgenen, spesielt nå som det er grusomt kaldt og mørkt ute, og derfor har de som kommer og trener før halv åtte om morgenen mulighet til å få en kaffekopp som synlig bevis på at en er en morgenhelt.


Morgentrening er noe av det kjekkeste jeg vet om, og om sommeren er jeg ganske flink til å komme meg opp av sengen. Om vinteren derimot, er det vondt å reise seg fra den varme sengen. Nå har jeg timer på Arena både mandag og tirsdag morgen, så de dagene er ikke noe problem, men det er ikke ofte jeg blir sett de andre dagene i uken. Jeg står opp i tide, men kommer meg rett og slett ikke lenger enn det. Jeg har imidlertid klart å få kaffekoppen to år tidligere, og dermed har koppen blitt motivasjon til å stå opp i tide og dra på treningssenteret.

Det er ikke bare kaffekoppen som får meg opp av sengen om morgenen lenger. Jeg har nemlig kommet over verdens mest geniale life hack, det synes jeg selv i hvert fall. Alle andre tror jeg er helt gal, men jeg har begynt å sove i treningstøy. Da har jeg nemlig allerede på treningsklærne når jeg står opp, og må bare pusse tenner før jeg går ut døren. Jeg sparer mye tid, i tillegg til jeg ikke har hjerte til å ta av treningsklær uten å ha trent. Jeg sover altså i treningsbh og tights (og pulsklokke, men det er mer for å tracke søvn) hver natt, og jammen har jeg ikke kommet meg på trening hver hverdag den siste uken!



Innsatsen min på morgentrening forrige uke ga meg ikke bare god samvittighet, en våken meg og masse overskudd, men også Morgenhelt-koppen. Lykke! Nå har jeg fått kaffekoppen for tredje år på rad, av tre år, og selv om jeg ikke drikker kaffe, er det utrolig moro!

Selv om jeg nå har fått "premien" vil jeg selvsagt fortsette å trene om morgenen, og jeg satser på å få inn morgenøkter både onsdag, torsdag og fredag denne uken også.

søndag 20. november 2016

Sunday runday

Løping er en av få idretter jeg har klart å opprettholde over flere år. Helt siden 9-10 årsalderen da pappa nærmest måtte piske meg rundt Mosvannet, til i dag hvor jeg løper halvmaraton av egen vilje. Jeg liker både langturer, intervaller, korte som lange, bakkeløp og egentlig løping generelt, men kanskje aller mest litt lengre joggeturer og litt kortere intervaller.

Slenger med et bilde fra en dag det å løpe ikke var like gøy

Jeg har ikke så veldig mye tid til å løpe ute i hverdagen, jeg prioriterer det i hvert fall ikke, ettersom det er så ufattelig mye lettere å hive meg på sykkelen og kjøre et par runder med intervaller i stedet. Jeg jogger noen ganger, men da som regel i helgene og hvis jeg ikke har tilgang på treningssenter.

Etter mitt forrige halvmaraton, hvor jeg stilte til start uten noe distansetrening i beina, har jeg fokusert mer på å løpe lengre turer ute, i hvert fall til en viss grad. De siste tre søndagene, inkludert dagen etter 3-Sjøers, har jeg derfor løpt rundt Stokkavannet med Henrik. Turene har gått i et ganske rolig tempo, men jeg har kommet meg rundt og begynner å bli vandt til å løpe over lengre tid igjen. Planen er å sakte med sikkert øke distanse, slik at jeg, og forhåpentligvis han også, stiller til start i et halvmaraton (eller en 10-kilometer) til våren.


Turene har gått ganske fint til nå, og det har ikke vært alt for kaldt. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til vinteren og eventuelt snøen kommer, for å løpe da er ikke like gøy. Brodder har jeg heldigvis fra i fjor, så jeg har i hvert fall ikke noen unnskyldning til å avlyse den ukentlige joggeturen.

fredag 18. november 2016

Justin Bieber til Stavanger

Jeg elsker å gå på konserter, og opp gjennom årene har jeg sett One Direction, to ganger, Rihanna, P!nk, Isac Elliot, 50 Cent, Kaizers Orchestra, Oslo Ess, Honningbarna, Marcus og Martinus og tonnevis av andre artister, både nasjonale og internasjonale, opptre på scenen. En konsert jeg derimot aldri har fått gått på, er Justin Biebers.


Bieber har jeg likt siden det første albumet hans kom ut, men konsertene hans har jeg aldri vært på. Han har vært i Oslo flere ganger nå, men jeg har aldri fått tak i billetter eller hatt anledning til å dra. De siste årene har jeg heller ikke hatt noe håp om å dra, og min indre fangirl har stort sett forsvunnet, i hvert fall når det kommer til ham. Jeg har hørt de nyeste sangene med radioen og slik, men jeg så ikke engang på billetter da han spilte i Telenor Arena i høst. Nå ser det derimot ut som om jeg får sett mitt tidligere celebrity crush, og det her i Stavanger.

I går, tror jeg det var, ble det nemlig lansert at Justin Bieber kommer hit til Stavanger. Jeg fikk det først med meg gjennom et Facebook-arrangement som diverse venner trykket "skal" og "interessert" på, men nå som det florerer av false arrangement der, tenkte jeg at det nok var falskt. Hvem kommer hit, liksom, til lille Stavanger. En stund etter begynte avisene å skrive om det, at Justin Bieber kommer på Rogalands største konsert noensinne.


Konserten skal være på Forus Travbane 7. juni 2017, - bare dager etter at jeg blir 18 -, og det er plass til 36 000 mennesker. Biber kommer dessuten ikke alene, og konserten, som har fått navnet Den Store Sommerfesten, blir som en liten festival. Justin Bieber er hovedmannen, men det kommer tre andre internasjonale navn. Ett av dem er allerede offentliggjort, og Bieber får selskap av en av verdens største DJ-er; Martin Garrix.

Billettene slippes etter helgen, og siden mamma og pappa ikke er hjemme for øyeblikket, tvilte jeg på at jeg kom til å få se Bieber denne gangen heller. De er nemlig i London, og kan ikke bruke tid på å vente i kø på Bieber-billetter. Derfor ble jeg ufattelig overrasket da pappa ringte i går kveld, og sa at de hadde skaffet to billetter gjennom forsalget. Med andre ord: JEG SKAL ENDELIG FÅ SE JUSTIN BIEBER LIVE.

Selv om det er godt over et halvt år til konserten, gleder jeg meg helt utrolig mye. Dette blir Stavangers største konsertarrangement noen sinne, og jeg er så gira på å få oppleve det. Selv om jeg ikke er like stor fan av Justin som jeg var under the Believe-tour, gleder jeg meg bare mer og mer for hvert minutt som går, haha!

mandag 14. november 2016

Utsikt til paradiset

Vi leser mye i norsktimene, og i disse timene prøver jeg for det meste å lese bøker av norske forfattere. Med årene har antall norske bøker falt drastisk for min egen del, og jeg foretrekker i stor grad å lese på engelsk. I disse norsktimene har jeg derimot tatt et dypdykk i mamma og pappas bokhylle, for å finne norske bøker. Første bok jeg har blitt ferdig med, er Ingvar Ambjørnsens Utsikt til paradiset.



Boken handler om Elling, en mann i trettiårene som i alle år har levd sammen med moren. De lever et ensomt liv, isolert fra omverdenen, til tross for at de bor i en høyblokk i Oslo. Som Elling selv sier i boken; moren var enebarn, han er enebarn: ingen kommer på besøk. Boken åpner med at moren er død, og hun etterlater et tomrom i Ellings liv. Dette tomrommet fyller han med livet til menneskene i naboblokken, ved å følge med på dem gjennom et teleskop. Han føler selv han blir en del av samfunnet gjennom disse menneskene, og fantaserer og finner opp scenarioer hvor han er en del av deres liv: en del av paradiset.



Boken var veldig vittig, men samtidig noe trist. Den skildrer ensomhet og isolasjon, problemer samfunnet også ser i dag. Selv om den var skrevet lett, med lett språk og lette tanker, var det en tung bok å lese. Ellings historie ble lett å relatere og leve seg inn i, og temaene boken tar opp er så innmari viktige også dagens samfunn, spesielt nå som det nærmer seg jul.

søndag 13. november 2016

My christmas wishlist

Når nettene blir lange og kulda setter inn

Julemusikken spiller for fullt og julestemningen er på god vei her i heimen. Jeg elsker alt ved julen, både mat, bake kaker, handle inn julegaver, gløgg, julelys, pynte hus, adventskalender og høre på julemusikk, og vil egentlig helst at julefølelsen skal vare så lenge som mulig. Jeg var rask med å finne frem ei julespilleliste, og løp nærmest til butikken når pepperkakene og julebrusen kom inn. Julegenserene har jeg ventet litt med å ta frem, men så snart kalenderen viser 1. desember, skal de frem. Jeg er dessuten nesten ferdig med å handle inn julegaver, og mangler bare litt småting. E-l-s-k-e-r det!


Selv om jeg selv er såpass godt i gang med julegavene, det er egentlig familien min generelt, har jeg ikke egentlig begynt å tenke på hva jeg selv ønsker meg til jul. Jeg skreiv en liten liste til mamma før hun dro til Texas nå i høst, men nå som familie har begynt å spørre hva jeg skulle ønske var under treet, har jeg ikke peiling på hva jeg skal svare. I tillegg reiser mamma og pappa til London denne helgen, for å få unnagjort den aller siste julehandelen. For å gi dem en siste liten pekepinn på hva jeg ønsker meg, og eventuelt andre som ser etter gavetips.

♥ Jeg har fått helt dilla på leppestift, mer spesifikt matte lip creams som "stivner" til leppestift. Jeg synes det ser sååå bra ut, og er skikkelig fornøyd med de jeg allerede har. Jeg har allerede et par fra Nyx sine soft matte lip cream, men kunne tenke meg fargene Rome, Zurich, Madrid og Amsterdam (kan kjøpes på H&M), i tillegg til Pure Hollywood, Heathers, Dusty Rose og Veronica fra Anastasia Beverly Hills' liquid lipsticks (kan kjøpes på Kicks).

♥ Strikkegensere

♥ How to be parasian-boken

♥ The Vogue coloring book av Iain Webb

♥ Til bursdagen i fjor fikk jeg en ulltrøye fra Kari Traa i gave av mamma og pappa. Eller, jeg trodde i hvert fall det var ull, helt til jeg nå sjekket og fant ut at den er 84% polyester og 11% ull, hehe. Uansett, trøyen er helt fantastisk, og har fulgt meg gjennom diverse av mine halvmaraton. Den er perfekt å løpe i, spesielt nå på høsten, men nå som jeg har begynt å løpe ute igjen, kjenner jeg at jeg gjerne hadde trengt mer enn én.



♥ Jeg har i tillegg en liten ting for te- og kaffekopper, og kan sitte i timesvis på å titte på dette. Jeg drikker dessuten mye te, og det hadde vært sååå gøy å drikke fra "inspo" kopper... Jeg ønsker meg spesielt et gull sett med fat og kopp, og to hvite krus fra Kremmerhuset.



♥ Duftlys

♥ Jeg drikker så ufattelig mye Starbucks at et gavekort derfra ville vært veeeeeldig greit

♥ Gavekort fra Monki

♥ The art of creative thinking: 89 ways to see things differently av Rod Judkins

♥ Kinfolk-blad

♥ HIT Vektvest fra Casall på 10 kilo

♥ Hadde aldri trodd jeg faktisk skulle ønske meg dette, men i år ønsker jeg meg faktisk kunst i julegave. Jeg digger kunsten til Anette Moi, hun som designet 3-Sjøersløpet sine medaljer i år, og har såååå lyst til å ha en av printsene hennes på veggen, da spesielt bildene under. Det er bare fantastisk flott!



♥ Dette bestikket fra Søstrene Grene


♥ Magasinhyllee fra Søstrene Grene


♥ Treningssingleter og -bher i sort, str S

torsdag 10. november 2016

Morgenhelt 2016

Noe av det kjekkeste jeg vet er å trene, og jeg passer alltid på å i hvert fall få noen økter nede på Arena Treningssenter i uken. Jeg er imidlertid ganske travel i hverdagen, med venner, jobb og ikke minst skole, så det er ikke hver dag jeg har tid til å trene ettermiddagen. Heldigvis åpner treningssenteret mitt tidlig, så flere dager i uken trener jeg om morgenen før skolen.

Morgentrening er blitt noe av det kjekkeste jeg vet, og de dagene jeg står opp med fuglene er ofte både de mest produktive og beste dagene i uken. Denne uken her har jeg vært ute av sengen før seks både mandag, tirsdag og onsdag, og har fått en skikkelig økt før jeg skolen. Jeg får ikke bare masse energi av å trene såpass tidlig, jeg bruker dessuten kortere tid på å fikse meg før skolen, og kommer alltid en liten stund før skolen begynner. I tillegg er følelsen av å være ferdig med treningen så tidlig på dagen, helt fantastisk.

Nå om vinteren er det en smule vanskelig å komme seg på trening om morgenen. Det er kaldt ute, helt mørkt og det føles ut som om det er midt på natten. Da er det veldig motiverende at Arena har en morgentreningskampanje hver høst, hvor en kan vinne en morgentreningskopp. Jeg har fått koppen to år på rad nå, ved å trene ti ganger før klokken halv åtte, og må selvsagt få koppen i år også.



Morgenhelt-konkurransen begynte i oktober, og jeg har omtrent 7 morgenøkter. Jeg har ikke registrert alle, så jeg ligger litt bak, men jeg regner med jeg kommer i mål, kanskje allerede i neste uke!

søndag 6. november 2016

3-Sjøersløpet 2016

I løpet av det siste året har jeg løpt fem halvmaraton, og senest i går løp jeg det siste: 3-Sjøersløpet. Jeg løp 3-Sjøers for første gang i fjor, og det var en av mine beste løpsopplevelser, og derfor meldte jeg meg tidlig på løpet i år også. Årets løp gikk derimot ikke like bra, ettersom arrangementet kom litt brått på, og jeg stilte til start uten noe mengdetrening i det hele tatt.

Jeg burde nok ikke ha stilt til start, med tanke på hvor lite jeg har trent de siste ukene, men jeg prøvde meg likevel. De første kilometerene gikk dessuten veldig bra, og jeg løp på optimal tid til å komme i mål på under 2 timer. Å holde dette tempoet klarte jeg imidlertid ikke, og ved starten av Hålandsvannet stivnet jeg helt til. Beina ble tunge som bly, og det var helt fælt å løpe.




Beina ble så vonde at jeg på et tidspunkt vurderte å bryte. Jeg ringte mamma og sa at hun måtte hente meg, men da jeg ikke hadde peiling på hvor jeg var, kunne jeg på en måte ikke bryte. Jeg kom dermed i mål, på langt nær så god tid som tidligere, men det burde jeg ikke ha gjort heller, så det var vel litt til pass for meg.

Forhåpentligvis har jeg lært litt av dette, og er en smule mer forsiktig før jeg melder meg på flere halvmaraton. Først av alt må jeg i hvert fall komme tilbake i løpsrutiner, og begynne å løpe langt igjen.

fredag 4. november 2016

Innkjøp fra Oslo

Et av mine all-time favorittmerker er Acne Studios. Jeg kjøpte et skjerf derfra for om lag to år siden, og det har jeg brukt nærmest hver dag siden. Pappa kjøpte meg seg enda et skjerf til meg en gang han var i København på jobbreise, og siden har jeg selv kjøpt to jeans derfra. Jeg elsker stilen, og synes de har verdens fineste vinter/ullklær.



Forrige gang jeg var i Oslo, i august, var jeg innom Acne Archive-butikken der. Butikken har klær fra tidligere Acne-kolleksjoner, til kraftig redusert pris. Vi hadde ikke så veldig god tid den kvelden, så jeg fikk ikke sett skikkelig, og butikken sto derfor på toppen av what-to-do-in-Oslo-listen min forrige helg.

Jeg rakk akkurat innom butikken på Grünerløkka før de stengte, og fikk med meg to store poser hjem. Ikke bare hadde de to skjerf til under tusenlappen, men jeg fikk samtidig en hvit collegegenser med meg hjem.




Det var ikke tid til shopping hverken lørdag eller søndag, så jeg fikk ikke kjøpt noe mer, men jeg er i hvert fall veldig fornøyd selv. Det ene skjerfet er egentlig mammas, men jeg tror jeg kan få låne det av og til. Nå har jeg uansett tre egne skjerf derfra, så jeg tror jeg skal klare å holde varmen i vinter! :)

tirsdag 1. november 2016

Når uhellet er ute

Jeg anser meg selv som en ganske god syklist. Jeg sykler nesten hver dag, det har jeg gjort i mange år, og jeg har aldri krasjet eller falt av sykkelen. - I hvert fall ikke så lenge jeg kan huske (rettelse: jeg hadde et lite uhell på en spinningsykkel en gang, men det snakker vi ikke om). Likevel er jeg å se med hjelm hver eneste gang jeg sitter oppå sykkelen. Selv om sjansen for å falle er ufattelig liten, er hjelmen der, og jeg vil heller være føre var enn etter snar. Det var jeg glad for da jeg i dag morges plutselig befant meg på legevakten.

På vei til jobb i dag morges skjedde nemlig "det umulige". Jeg hadde lav fart, ingen steiner i veien og ingen distraksjoner. Likevel falt jeg av sykkelen. Det skjedde nemlig noe med hjulet/bremsene/giret, og hele sykkelen endte opp med å bråstoppe. Jeg, som ikke var forberedt i det hele tatt, stupte bokstavelig talt over rattet. Jeg falt i bakken med hodet først, uten sjanse til å stoppe eller avbryte fallet.


Jeg landet på hodet, men likevel føltes det først ganske greit ut. Jeg kjente fallet i beina, men fant ikke noe blod. Hjelmen var ødelagt, men jeg var i god form. I øyeblikket jeg reiste meg ble det derimot verre, og jeg hadde plutselig vondt i både legg, kinnbein og kjeve/hake. Jeg hadde egentlig tenkt å fortsette på veien til Arena, jeg så tross alt ikke blod, men heldigvis kom en mann forbi og fikk stoppet meg. Nedover haken min rant det nemlig blod. Mye blod.

Pappa og ambulanse ble tilkalt, og litt etter satt jeg på legevakten i Stavanger. Jeg måtte sy fire sting i haken, har nok et lite brudd i kinnbeinet og har blåmerker både på bein og i ansiktet. Alt dette, til tross for at jeg såvidt hadde fart på sykkelen. Dessuten fikk jeg beskjed om at det kunne gått verre, mye verre, hadde jeg ikke hatt på meg hjelm.

Nærmest umulig å få med på bilde, men jeg har både hovnet opp, fått skrubbsår og blåmerke på høyre kinn

Sykkelhjelm forhindrer ikke at du faller av sykkelen eller blir påkjørt, men beskytter hodet slik at skadene blir mindre alvorlige. Vi syklister, både transport-, trening- og "kose-syklister", er ubeskyttet i trafikken, og har derfor høy skaderisiko i trafikken sammenlignet med andre trafikantgrupper. Noen av de mest alvorlige skadene i sykkelulykker er hodeskader, og hvert år må nesten 5000 personer få legebehandling etter sykkelskader. Hjelm fungerer støtdempende og fordeler også kraften i slaget over en større flate, slik at ikke hele belastningen rammer hodet på et punkt. Faktisk reduserer sykkelhjelm risikoen for hodeskader med 60-80 prosent.



Det ble verken skole eller jobb på meg i dag, og jeg føler meg rett og slett mørbanket. En veldig skremmende opplevelse, men jeg er samtidig så ufattelig lettet over at jeg alltid har brukt hjelm. Nå har jeg i tillegg den beste motivasjonen til å fortsette å bruke hjelm!

Bruk hodet, - bruk hjelm!

A year of living without

I dag er det et helt år siden jeg begynte mitt lille prosjekt for å finne selvkontroll og disiplinere meg selv. I tolv måneder har jeg prøvd å holde meg borte fra diverse dårlige vaner jeg har i livet mitt, godteri, pengebruk, sene kvelder, buss, Netflix og fastfood for å nevne noen.



Månedene har gått litt opp og ned. Noen ganger har jeg klart meg helt fint, deriblant sene kvelder og morgener, mens andre - pengebruk - har gått rett vest. Jeg har lært mye om meg selv, og hvor dårlig jeg faktisk er til å kontrollere meg selv. Enkelte vaner har jeg gitt opp for godt, som fast food (i den grad jeg kan, i hvert fall), sene kvelder og sene morgener, og jeg har faktisk funnet en glede i det. Jeg har lært å elske å legge meg tidlig, og til flere av vennenes mine irritasjon er jeg den som sier "natta" før ti og ikke er mulig å kontakte etter det. Det gir meg mer overskudd og jeg er ikke sliten lenger, og jeg elsker det.

Denne måneden har jeg prøvd å holde meg borte fra fastfood. Det har jeg egentlig vært ganske obs på siste året, og jeg tror ikke jeg har vært innom McDonalds eller slike burgersjapper siden jeg begynte på videregående. Jeg spiser ferdigpizza og burger fra (verdens beste fastfoodsjappe) The Shack en gang i blant, men det er ikke særlig ofte. Denne måneden har jeg derimot trykket i tryne på både burger og pizza, hehe. Det er greia med meg; sier jeg at jeg ikke skal gjøre noe, gjør jeg det i hvert fall. Derfor funket ikke dette helt.


Bortsett fra noen mislykkede måneder synes jeg det har vært et vellykket prosjekt. Jeg har lært at det er mulig å sykle til skolen på kortere tid enn buss, jeg har lagt fra meg lommeboken hjemme og det er måneder hvor jeg ikke har brukt opp all mobildataen min på å scrolle nedover Instagram. Det er så gøy å utfordre seg selv, både mentalt og fysisk, og jeg har virkelig digget A Year of living without. :)

Les Mills Grit grunnutdanning 2016

For første gang reiste jeg denne helgen helt alene. Uten verken foreldre eller venner dro jeg på egenhånd til Oslo, for å ta grunnutdanning i Les Mills-programmet jeg ønsker å bli instruktør i; Grit.

Grit er 30 minutter HIIT (high intensity interval training), hvor en øker fart og utholdenhet, forbrenner maksimalt med kalorier og setter stoffskiftet i gang slik at etterforbrenningen er høy. Dessuten forbedrer denne type trenin hjertet og lungenes evne til levere oksygenrikt blod til musklene og musklenes evne til å bruke oksygenet for å produsere energi.


I Grit tar en i bruk en rekke forskjellige kroppsvektsøvelser, i tillegg til øvelser med vektstang, løsvekter og step, og ved korte intervaller får en utfordringene og intensiteten en trenger for å få resultater. Ettersom intervallene som oftest ikke overskrider to minutter skal pulsen være høy, nærmere 90% av makspuls. Det finnes tre ulike Grit-timer, Grit Cardio med kroppsvekt, Grit Plyo hvor en trener spenst med step og Grit Strenght hvor en tar i bruk vektstang og løsvekter. Alt i alt er det en veldig tung og slitsom time, og i helgen har jeg altså lært enda mer om hvordan en skal instruere i timen.

Kurset ble holdt på Sats Spektrum midt i Oslo sentum, bare minutter fra hotellet mitt. Våre trainere var Elin Hellström fra Sverige og Jorge Scott Neyra fra Arena her i Stavanger. Veldig gøy at han ble "min" trainer på kurset, for jeg har trent med ham siden jeg begynte på Arena. Vi var i tillegg bare fire stykker på kurset, fordelt på to trainere. Vi holdt på i to dager, hele lørdag og hele søndag, og dagene besto av både trening, teknikkterping, treningslære og forskingen bak Grit. Det er veldig mye å lære, mye å huske og ikke minst mye å øve på.


I løpet av helgen hadde vi tre presentasjoner, hvor vi presenterte tracks fra Grit-programmet som kjøres nå, #18. Jeg hadde to presentasjoner av track #3 på Grit Strenght og en av track #4 på Grit Plyo, og alle mine tre presentasjoner gikk veldig greit. Jeg har full kontroll på både programmet og teknikken, og floorcoachingen en-til-en er min største utfordring. Det gikk imidlertid mye bedre mot slutten av kurset.


Jeg besto grunnutdanningen, noe som betyr at jeg nå kan ha Grit-timer helt på egenhånd. Jeg hadde første time etter kurset i går morges, og det gikk skikkelig bra. Jeg var sliten og tung i både kroppen og hodet fra helgens utdanning, men jeg synes jeg fikk det godt til. Nå har jeg et par måneder på meg til å øve, og så skal jeg utpå nyåret sende inn en sertifiseringsvideo. Da blir jeg vurdert og slikt, og får forhåpentligvis en sertifisering i Grit. Veldig spennende, men også litt skummelt, men heldigvis har jeg gooood tid på å øve!