tirsdag 30. mai 2017

7-nutsturen 2017

I fjor fikk jeg med meg en gjeng jenter på 7-nutsturen, en 18 km lang gåtur i fjellene utenfor Sandnes sentrum. Det var strålende vær og vi storkoste oss hele turen, og jeg var derfor fast bestemt på å gå i år også. Denne gangen fikk jeg med meg litt flere - vi var hele tolv stykker, alle fra Stavanger Katedralskole, som alle møtte opp før ni søndag morgen.

Turen begynte med varmt og fint vær, mens vi gikk ut av sentrum og mot Hana-trappene. De første nytene, Ulvanuten og Vassfjellet gikk ganske greit, til tross for noe turgåing. Det føltes som om halve Rogaland var ute og gikk turen, og selv om det i seg selv er veldig, veldig motiverende og kjekt, er det ikke like moro å gå i kø. Det løste seg litt opp etter Mattirudla, men med det samme forsvant det fine været. Det var meldt ganske greit vær i forkant, men på vei opp begynte det å bøtte ned. Ingen av oss var særlig kledd for regn, med treningstightser og et par joggesko, så vi ble både våte og kalde.



Bilder: Pål Christensen, Stavanger Aftenblad

Regnet fortsatte i om lag én time, om ikke noe mer, og det fristet ikke i det hele tatt å stoppe for å spise på fjerde nut, Bjørndalsfjellet, som planlagt. Vi tok en liten spisepause i ly av en stein, før vi fortsatte videre mot Fjogstadnuten og Dalsnuten. Her lettet regnet noe, og vi så faktisk de flotte utsiktene. Turen ble avsluttet med Kollirudla, en liten nut etter et stykke med flatt terreng.

Bilde: Stavanger Turistforening 

Vi kom i mål rundt fem, om jeg ikke tar helt feil, etter åtte timer ute i skogen. Selv om det, som i fjor, er mye lenger enn jeg føler, var det en veldig kjekk tur. Jeg er ikke den store turgåeren, og for øyeblikket frister det lite å ta på meg turskoene igjen, da de er ansvarlige for noen stygge gnagsår i sirkel rundt anklene mine. Likevel vil jeg begi meg ut på turen neste år også, nå har jeg tross alt startet en liten tradisjon

fredag 26. mai 2017

Min første kjøretime

Juni og sommer nærmer seg med stormskritt, noe som betyr kortere skoledager, mindre arbeid og mindre vurderinger. Det betyr også at jeg kan begynne å tenke på noe jeg burde ha begynt å tenke på for nesten to år siden, nemlig billappen.


Jeg tok trafikalt grunnkurs relativt tidlig, og var med dermed klar til å øvelseskjøre dagen jeg fylte 16. Selvsagt gjorde jeg ikke det, men jeg hadde i hvert fall muligheten. Nå er det over to år siden beviset mitt for øvelseskjøring kom i posten, og likevel kan jeg trolig telle på én, eller kanskje to, hender hvor ofte jeg har sittet bak rattet. Kjøring er nemlig noe jeg ikke er så alt for glad i, og jeg har unngått det som pesten de siste årene. Jeg synes det er skummelt, jeg blir anspent og får vondt i hodet når jeg kjører, og når det ikke er noe jeg liker, er det heller ikke noe jeg har prioritert.

Nå nærmer det seg imidlertid 18-årsdagen min, as we speak er det én uke igjen, og flere av vennene mine har tatt lappen eller bestilt oppkjøring. Så har dere meg, som ikke har tatt, eller forsåvidt lest, noe teori, og i hvert fall ikke har planlagt noe oppkjøring den 2. juni. Det jeg faktisk har planlagt, det er å begynne med kjøretimer. Jeg har endelig, etter flere måneder med mye snakk og lite handling, tatt kontakt med Din Trafikkskole her på Hinna.

Min første kjøretime var onsdag kveld, og etter å ha blitt litt kjent med bilen og ikke minst trafikkskolens rutiner, satte jeg meg bak rattet i en ganske moderne Ford - i hvert fall i forhold til vår grønne boble (som kjørelæreren selv sa, jeg har ikke så mye greie på biler, og vet ikke mer enn at manuell-bilen vår er en boble). Vi kjørte litt rundt på Hinna og øvde på krypkjøring og giring i over en time, før det var tilbake til kjøreskolen.



Timen gikk alt i alt veldig bra, og jeg er faktisk noe motivert for å fortsette å kjøre. Jeg er litt usikker på hvordan de neste ukene blir, annet enn at det skjer en del, men jeg satser på å få presset inn et par kjøretimer også. Jeg vil jo gjerne ha lappen innen året er omme, og vil gjøre mitt beste for det!

mandag 1. mai 2017

Harry Potter and the Cursed Child

I høst kjøpte jeg den nyeste utgivelsen i Harry Potter-serien, og begynte nærest på den det øyeblikket jeg hadde dratt kortet ut av kortterminalen. Harry Potter & the Cursed Child, som er manuskriptet til skuespillet som går i London, handler om barna til generasjonen vi leser om i de syv originale bøkene, og er skrevet av John Tiffany og Jack Thorne, i samarbeid med J. K. Rowling.



Jeg begynte på boken med en gang, men la den nesten fra meg like raskt. Jeg mislikte begynnelsen veldig, og følte den tok avstand fra de originale bøkene, samtidig som at karakterene ikke "passet". I går fant jeg imidlertid frem boken igjen, Potterhead som jeg er klarte jeg ikke la den stå ulest, og etter å ha kommet over den litt kjipe starten, forelsket jeg meg helt. Handlingen var mye bedre etter jeg kom over de første 30-40 sidene, og generelt sett likte jeg den skikkelig godt. Hadde det ikke vært for begynnelsen, hadde boken garantert fått fem stjerner.



Med Harry Potter and the Cursed Child lagt bak meg, er jeg også halvveis i min leseutfordring på Goodreads. Jeg har som mål å lese tjue bøker i år, og ti av dem er allerede utlest. Nummer elleve er også påbegynt, Sovjetistan av Erika Fatland.

Lille Marius påske 2017

Før påskeferien kom årets tredje utgave av skoleavisen vår, Lille Marius, ut. Avisen, som samler nærmest hele skolen uti skolegården inneholdt denne gangen faste spalter som 5 på grusen, anmeldelser, Katedralmoten og sladrespalten Styggen.




For tredje gang er jeg med i avisen, hvor jeg skriver innlegg til debattspalten, Katedraldebatten, for Unge Høyre. Temaet var miljøpolitikk, noe jeg var veldig nervøs for, ettersom jeg ikke er så sikker på miljøpolitikken vår.

Stavanger har vært sentrum for det norske oljeeventyret i et halv århundre. Siden 2015 har bransjen imidlertid opplevd enorme kutt, og vi er nå blitt et av områdene med høyest arbeidsledighet i landet. Samme år som oljeprisen kollapset ble den best ambisiøse miljøavtalen til dags dato vedtatt i Paris. Med avgjørelsen å legge fornybarfondet til Stavanger blir altså byen nok en gang satt på frontlinjen til det som åpenbart kommer til å bli en enorm økonomisk omstilling. I hvilken grad ønsker dere som parti å balansere miljøpolitikken opp mot den høye arbeidsledigheten og utfordringene som har vist seg i næringslivet?


Vi i Høyre og Unge Høyre ønsker ikke å spenne bein under næringer som ligger nede, her først og fremst oljenæringen, men vi vil samtidig bygge opp flere grønne arbeidsplasser. Det grønne skiftet i Norge er i gang, og regjeringens politikk bygger opp om dette. Vår klima- og miljøpolitikk bygger på at alle aktører i samfunnet har et selvstendig ansvar for å redusere utslipp, hjulpet av virkemidler fra det offentlige.

Forskning og utvikling er viktige holdepunkter i Høyres næringspolitikk, og med verdensledende teknologimiljøer, en kompetent og omstillingsdyktig befolkning og gode statsfinanser har Norge alle forutsetningene for å klare omstillingen til lavutslippssamfunnet. Vi har overoppfylt klimaforliket i vår styrking av klimafondet og Enova, og vår politikk innebærer ambisiøse klimamål som gjør oss til en pådriver i internasjonale forhandlinger, kombinert med effektive virkemidler hjemme.

Høyre vil skape morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Vi satser på utvikling av ny klimateknologi, og i 2016 etablerte vi et investeringsselskap, Fornybar AS, som skal bidra til å redusere klimagassutslipp ved å investere i teknologi. Vi må bygge grønn konkurransekraft for norsk næringsliv, og Fornybar AS skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger, og kan dermed bli en viktig kilde til kapital for å finansiere grønne løsninger. Vi tror på et grønt skifte, men synes det er viktig at dette skiftet foregår over tid, hvor en gradvis går over til fornybare energikilder.